Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Adrian Tofting og Torstein Solborg ved Vake mottok prisen for mest innovative bruk av stedsdata fra Nasjonalt geodataråd. Foto: Vake
Vake

Fikk pris for innovativ bruk av stedsdata

Vakes teknologi sporer skjult skipstrafikk og støttes av Norsk Romsenter.

Fredag 27. august ble de tre mest innnovative løsningene i 2021 som bruker geografisk informasjon premiert av Nasjonalt geodataråd og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Disse utmerkelsene skal vise frem og inspirere til innovativ bruk av stedsdata hos norske bedrifter og etater.

Gründerbedriften Vake vant prisen for beste løsning som kombinerer stedsdata til ny kunnskap.

Prisen ble delt ut med bakgrunn i Vakes bruk av satellittdata fra Copernicus-programmet, i kombinasjon med spesialiserte maskinlæringsalgoritmer for dette formålet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Vake mottok pris fra Nasjonalt geodataråd for sin løsning som avdekker skjult skipstrafikk. Skjermdump: Vake</para></section>

Vake mottok pris fra Nasjonalt geodataråd for sin løsning som avdekker skjult skipstrafikk. Skjermdump: Vake

I tillegg mottok Fiskher AS fikk prisen for beste kommersielle tjeneste eller produkt med sin fiskeapp. Prisen for beste tiltak i offentlige sektor gikk til Norges vassdrags- og energidirektorat for en løsning som gir automatisk genererte innspill ved varsel om reguleringsplaner.

Vinnerne fikk diplom og en premie på 30 000 kroner fra Nasjonalt geodataråd. Vake har tidligere vunnet flere andre innovasjonspriser i Norge og internasjonalt. 

Bruker data fra de norske satellittene

Vakes løsning avdekker skjult skipstrafikk gjennom sammenstilling og analyse av satellittdata fra Copernicus-programmet sine Sentinel-satellitter, kombinert med AIS-signaler (Automatic Identification System) fra skip fanget opp blant annet av de norske satellittene AIS-1 og AIS-2.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>AISSat-2, Norges andre nasjonale satellitt, ble skutt opp 8. juli 2014. Som sin forløper, AISSat-1, holder AISSat-2 øye med skipstrafikken fra rommet. Grafikk: Norsk Romsenter/FFI/NASA</para></section>

AISSat-2, Norges andre nasjonale satellitt, ble skutt opp 8. juli 2014. Som sin forløper, AISSat-1, holder AISSat-2 øye med skipstrafikken fra rommet. Grafikk: Norsk Romsenter/FFI/NASA

Slik kan aktivitene til individuelle skip som har kjente sporingshull, anomalier eller usikkerheter spores. Denne informasjonen kan også brukes til å bedre forstå fremtidig atferd, og validere at skipsinformasjonen fra AIS faktisk stemmer.

Løsningen er med på å avdekke blant annet ulovlig fiske og støtter dermed opp under FNs bærekraftsmål nummer 14 om livet i havet. Algoritmene kan også potensielt brukes til å oppdage avskoging, menneskehandel, smugling og utslipp.

Til nytte for myndigheter og sluttbrukere

- Aktiviteten i norske farvann og i nordområdene øker ettersom isen minker, og norske myndigheter og interessenter ønsker derfor å ha flest mulig øyne og ører på det som foregår, sier Thomas Leira, medgrunnlegger av Vake.

Vake jobber nå med å integrere sine analyser for sporing av skjult skipstrafikk inn i havovervåkingsløsningen som utvikles og driftes av Barentswatch. Videre vil de tilpasse løsningen til operasjonell bruk på bakgrunn av brukeres tilbakemeldinger, og utvide den til å omfatte flere datakilder.

- Fremover blir det selvfølgelig viktig for oss at norske politikere og myndighetsorganisasjoner evner å følge opp på Stortingsmelding 17, som vektlegger at norske myndigheter skal samarbeide bedre med innovative små- og mellomstore bedrifter for effektiv opptak av nyskapende teknologi, sier Leira.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-2 er en optisk satellitt som ser i farger og infrarødt for å holde øye med vegetasjonsdekke, skogmasse, jordbruk, plantevekst, elver, innsjøer, og kystlinjer. Grafikk: ESA</para></section>

Sentinel-2 er en optisk satellitt som ser i farger og infrarødt for å holde øye med vegetasjonsdekke, skogmasse, jordbruk, plantevekst, elver, innsjøer, og kystlinjer. Grafikk: ESA

- Støtten vi har mottatt fra Norsk Romsenter har både drevet frem muligheten for oss å implementere insikt fra nye datakilder, og utvikling av sanntidsovervåking gjennom fremtidig norske satellitter, sier Leira.

Utvikling støttet av Norsk Romsenter

- Vake mottok følgemidler fra Norsk Romsenter i 2020, for å forberede bruk av teknologien deres direkte ombord på satellitter, sier Ole Morten Olsen, fungerende avdelingsdirektør innen forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Samarbeidet mellom Barentswatch og Vake har også fått støtte fra Norsk Romsenters Copernicus-midler for å demonstrere og bruke Vakes teknologi til nytte for Barentswatchs sluttbrukere.

- Vake har nye og innovative løsninger for maritim overvåking, et felt som har vært den viktigste operative anvendelsen av satellittdata i Norge de siste 25 årene, sier Ole Morten Olsen.

Kontakt

Thomas Leira – Medgrunnlegger – Vake – 922 50 890

Ole Morten Olsen – Fungerende avdelingsdirektør – Forskning, Jordobservasjon – Norsk Romsenter – 926 37 053

Nina Buvang Vaaja - Faglig leder - BarentsWatch - post@barentswatch.no