Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESAs italienske astronaut, Luca Parmitano, under reparasjon av partikkelobservatoriet AMS-02 utenfor romstasjonen i januar 2020. Foto: NASA/ESA
NASA/ESA

Ferdig reparert i rommet

Partikkeldetektoren AMS-02 kan fortsette jakten på mørk materie.

Det tok fire år å planlegge, 20 nye verktøy som måtte lages og skytes opp til romstasjonen, og fire romvandringer på mer enn seks timer hver med to astronauter.

Partikkeldetektoren Alpha Magnetic Spectrometer (AMS-02) ble skutt opp til den internasjonale romstasjonen og satt på plass utenfor i 2011.

Her fanget inn og undersøkte AMS-02 høyenergetiske partikler i den kosmiske strålingen for å finne ut hva den mystiske mørke materien og mørke energien er for noe.

Universet består av 95 prosent mørk materie og mørk energi. Bare 5 prosent er vanlig materie som stjerner, planeter og alt levende består av.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Fysikkeksperimentet AMS-02 sitter utenpå romstasjonen, på en av "armene" mellom solcellepaneler og radiatorer. Foto: NASA</para></section>

Fysikkeksperimentet AMS-02 sitter utenpå romstasjonen, på en av "armene" mellom solcellepaneler og radiatorer. Foto: NASA

Men selv om forskerne kan måle den mørke materien og mørke energien, og har flere teorier om hva den gjør i rommet, vet de ikke hva den er for noe.

For å løse det som kanskje er fysikkens aller største mysterium i dag, jobber en stor internasjonal gruppe med forskere med dataene fra AMS-02.

De publiserte resultatene fra AMS-02 inkluderer presisjonsmålinger på tidsstrukturen og fordelingen av partikler og energien til disse i den kosmiske strålingen. Les mer her

Tok år å planlegge og trene på

Men i 2014 sviktet en av de fire kjølepumpene til AMS-02, og en annen var på vei til å gjøre det samme. I 2017 var det bare én kjølepumpe igjen, og planleggingen for å reparere AMS-02 begynte.

Det ble en skikkelig utfordring, for partikkeldetektoren var ikke tenkt å skulle repareres i rommet, og dermed heller ikke tilpasset til dette.

I tillegg sitter AMS-02 på en av de minst tilgengelige stedene på romstasjonen, mellom solcellepaneler, radiatorer og strømledninger, høyt over modulene der astronautene bor og jobber.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs italienske astronaut, Luca Parmitano, under reparasjon av partikkelobservatoriet AMS-02 utenfor romstasjonen i januar 2020. Foto: NASA/ESA</para></section>

ESAs italienske astronaut, Luca Parmitano, under reparasjon av partikkelobservatoriet AMS-02 utenfor romstasjonen i januar 2020. Foto: NASA/ESA

Nye verktøy måtte utvikles for reparasjonsjobben, og to astronauter trente i årevis for å gjøre den.

En av disse astronautene var italienske Luca Parmitano ved den europeiske romorganisasjonen ESA.

Den 15. november 2019 gjennomførte han og NASAs astronaut Andrew Morgan den første av i alt fire romvandringer for å skifte ut rørene i kjøleanlegget til AMS-02.

Rørleggerarbeid i rommet

Lørdag 25. januar 2020 gikk Luca og Andrew ut av luftslusen på romstasjonen, hjulpet av de to kollegaene sine inne, Christina Koch og Jessica Meir, som blant annet styrte robotarmen under reparasjonen.

Under de tre tidligere romvandringene satte Luca og Andrew inn åtte nye rør fra en ny kjølepumpe til AMS-02. Nå skulle rørene testes om de var helt tette.

Luca var først fremme og begynte med rør nummer fem. Den lakk og ble tettet. Siden det måtte gå en time før røret kunne sjekkes på ny, undersøkte Luca og Andrew de andre rørene imens. De var heldigvis tette.

Dermed fikk de to astronautene noe så sjeldent som en liten pause under romvandringen. Kontrollrommet spurte Luca hvordan han visste hvilket rør som lakk og som han skulle ta først. – Jeg tok det nærmeste, svarte Luca.

Det samme røret måtte tettes en gang til. Da rørleggerarbeidet var ferdig, la Luca og Drew tilbake det isolerende dekselet over AMS-02, satte ledninger og annet som de fjernet for reparasjonen tilbake, og gikk inn på romstasjonen igjen.

Den største reparasjonen i bane siden romteleskopet Hubble var endelig gjort.

Etter romvandringen tvitret forskere ved CERN at de skulle bruke to dager på å kontrollere partikkeldetektoren og forberede det for innsamling av mer data. Dermed kan AMS-02 starte opp igjen i de siste dagene av januar.

Samler snart inn data igjen

Det norske firmaet Integrated Detector Electronics AS (IDEAS) leverte 1500 elektroniske kretser som forsterker signalet fra den kosmiske strålingen til AMS-02. 

- For oss betød leveransen til AMS-02 at vi fikk en fot innenfor romindustrien, noe som har vært en stor suksess for oss, sa Gunnar Mæhlum, daglig leder for IDEAS da AMS-02 ble skutt opp.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>BepiColombo ved Merkur, solsystemets innerste planet. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

BepiColombo ved Merkur, solsystemets innerste planet. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Som en direkte følge av leveransen til AMS-02 har IDEAS senere levert flere hundre kretser til 43 ulike instrumenter.

Dette omfatter strålingsdetektorer til flere romsonder, blant annet Juice, som skal undersøke Jupiter og dens ismåner, og BepiColombo, som akkurat nå er på vei til Merkur.

Kontakt

Gunnar Mæhlum – Daglig leder – Integrated Detector Electronics AS – 932 96 690