Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Slik kan et nytt landingsfartøy på månen komme til å se ut. illustrasjon: NASA
NASA

Fem ting du ikke visste om månen

Dette kan overraske når vi drar tilbake til vår nærmeste nabo.

I sommer feires 50-årsjubileet for den aller første månelandingen. Nå drar vi tilbake for å bli.

De store romorganisasjonene planlegger nye bemannete ferder til månen, en romstasjon i bane rundt månen, og en rover som skal ta prøver av overflaten for å sende disse tilbake til jorda. Norske Nammo er med.

Livet på månen blir ganske annerledes enn på jorda. Her fem ting som kanskje vil overraske månefarerne.

1. Jorda har faser motsatt av månens.

Dermed vil månefarerne se "fulljord" når det er nymåne på jorda, en jord i ne når månen er ny, og "nyjord" på månen når det er fullmåne på jorda. Sett fra månens overflate vil jorda alltid være på samme sted på himmelen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Heracles skal ta prøver fra månens bakside og sende dem til jorda via Gateway. Heracles består av et landingsfartøy, en rover og en oppskytingsmodul. Illustrasjon: ESA</para></section>

Heracles skal ta prøver fra månens bakside og sende dem til jorda via Gateway. Heracles består av et landingsfartøy, en rover og en oppskytingsmodul. Illustrasjon: ESA

2. "Fulljorda" er fire ganger større enn fullmånen.

Dessuten lyser "fulljorda" fra 45 til 100 ganger sterkere enn fullmånen, alt etter forholdene i jordas atmosfære. "Jordskinnet" som jorda kaster på månens landskap ser blå-grått ut. Dette "jordskinnet" på månens overflate er synlig fra jorda, og ble først beskrevet av Leonardo Da Vinci.

3. Månen har jordformørkelser.

Da glir månens skygge over jorda. Men siden månen er så liten i forhold til jorda, og så nær, ser en jordformørkelse bare ut som en mørk flekk som beveger seg langs jordas overflate.

4. Kratrene har fått navn etter spesielle regler.

De fleste månekratrene er oppkalt etter avdøde forskere, oppdagere og kunstnere som har bidratt spesielt mye til sine fagfelt. Kratrene rundt det enorme Apollo-krateret på månens bakside er oppkalt etter avdøde astronauter og kosmonauter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De store romorganisasjonene ønsker å dra tilbake til månen for å lære mer om månen, jorda, solsystemets barndom, og å bo og jobbe utenfor jorda. Grafikk: ESA/Foster + partners</para></section>

De store romorganisasjonene ønsker å dra tilbake til månen for å lære mer om månen, jorda, solsystemets barndom, og å bo og jobbe utenfor jorda. Grafikk: ESA/Foster + partners

Det er den Internasjonale Astronomiske Union som bestemmer navnene på alle himmellegemene som oppdages i universet.

5. Enorme temperaturforskjeller.

Ved månens ekvator varierer temperaturen fra minus 173 grader Celsius på natten til 123 grader pluss når solen steker som verst. Ved polene er det kratre som hele tiden ligger i skyggen, og her er temperaturen nær minus 240 grader Celsius.

I fremtiden kan isen nede i disse mørke kratrene kanskje bli til vann og andre ressurser for månefarerne.