Europeisk rover til flodslette på Mars

ExoMars er to europeisk-russiske romferder som skal utforske vår røde naboplanet. I 2018 skytes roveren i ExoMars opp, for å lande i januar 2019.

Roveren skal undersøke sporene etter flytende vann fra tidligere i Mars' historie, og finne ut om det fortsatt finnes vann under overflaten.

I tillegg skal roveren lete etter organisk materiale og andre spor av liv. Derfor skal den blant annet bore under overflaten for å ta prøver.

Gammel slette med leire og elver

Nå er landingsstedet for ExoMars-roveren valgt. Det ligger i Oxia Planum, en gammel slette som er relativt fri for store kratere og som ligger på rundt 20 grader nordlig bredde.

- Oxia Planum ble valgt fordi den har en høy variasjon av geologiske tegn, blant annet leire og avsetninger, og at det fantes store mengder vann der for minst 3,6 milliarder år siden, sier Stephanie Werner, professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo.

ExoMars-roveren skal lande i Oxia Planum i 2019. Oxia Planum er en gammel flodslette, her sett i forhold til andre mulige landingssteder. Foto: ESA/CartoDB

Werner er en av forskerne i arbeidsgruppen som har tatt ut landingsstedet for den europeiske romorganisasjonen ESA.

- I tillegg har avsetningene som tyder på flytende vann vært dekket av et lag vulkansk materiale, noe som trengs for å beskytte spor av eventuelt liv fra den kosmiske strålingen og sterke solvinden på Mars, sier Werner.

På grunn av jordas konstante geologiske aktivitet finnes det relativt få tegn til hvordan livet her oppstod. Dermed kan kunnskap om hvordan liv oppstod på Mars også kaste lys over hvordan det skjedde på jorda.

Hvordan velge landingssted på en annen planet

I januar 2014 hadde ESA åpen invitasjon der forskergrupper i medlemslandene, inkludert Norge, kunne komme med forslag til landingssteder og hva de ønsket å undersøke på Mars.

Høsten 2014 ble fire kandidater valgt ut blant forslagene. Forskningsgruppene bak disse la så sine vitenskapelige argumenter frem for ESAs arbeidsgruppe under en workshop.

- Vi vurderte de fire forslagene nøye over flere møter og balanserte deres forskningsmessige potensial med hvor sikkert det vil være å lande der, sier Werner.

Landingsstedet må for eksempel ikke ligge for høyt, fordi romfartøyet skal bremse seg selv ned ved hjelp av fallskjerm.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/-JhCUVxjFfA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Siden romfartøyet ankommer Mars i slutten av sesongen for sandstormer, må landingsstedet ikke ha for mye vind. Der må heller ikke være for bratt, for mange kratere, eller for store steiner.

Ut fra presentasjonene og av hensyn til landingen, stemte arbeidsgruppen på hvilket forslag de synes var best. Da det var klart, diskuterte de vinnerforslaget nøye og det endelige landingsstedet ble enstemmig vedtatt.

- Vi er alle svært spent på hvilke resultater roveren kan oppnå og hvor riktige hypotesene våre om flytende vann og utvikling av liv på Mars vil vise seg å være, sier Werner.

Bibliotek av bergarter som på Mars

Arbeidsgruppen som Werner har vært en del av anbefaler landingssted basert på det forskerne ønsker å undersøke. Nå går anbefalingen videre til endelig beslutning av ekspertene som skal lande fartøyet.

Men det blir mer jobbing med Mars for professoren i sammenliknende planetologi ved UiO. 

Trace Gas Orbiter, ExoMars' banesonde, skal undersøke atmosfæren på Mars og skytes opp i 2016. Illustrasjon: ESA

Werner leder et forskningsprosjekt kalt Planetary Terrestrial Analogues Library (PTAL). Det skal danne et bibliotek av mineraler og bergarter som har blitt endret under ulike kjemiske og atmosfæriske forhold.

Slik kan forskerne sammenlikne prøver tatt på vår røde naboplanet med liknende type mineraler som de vet nøyaktig hva har blitt utsatt for, for å få mer kunnskap om hva som har skjedd med bergartene på Mars.

Kontakt

Stephanie Werner - Professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk - Universitetet i Oslo - 22 85 64 72