Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Slik skal Schiaparelli, ExoMars 2016 sin testmodul for roverlanding, lande i Oxia Planum på vår røde naboplanet. Grafikk: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Europeisk modul lander på Mars i høst

Russisk-europeiske Schiaparelli lander på Mars den 19. oktober 2016 for å teste ny måte å lande rovere og astronauter.

Schiaparelli vil bremse seg selv opp ved hjelp av varmeskjold, fallskjerm, rakettmotorer og støtdempende plattform (se illustrasjon over). Selve landingen vil bare ta seks minutter. 

Landingen skjer i Meridani Planum nær ekvator, i det sørlige høylandet på Mars. 

Det 100 kilometer lange og 15 kilometer brede ellipseformete området der Schiaparelli skal lande ble valgt fordi det er jevnt og flatt og fritt for store kratere. (Se også video nedenfor.)

I tillegg viser Meridiani Planum tydelige spor etter vann, i form av leiresedimenter og sulfater.

Regionen har også spor i overflaten etter kanaler og grøfter som skyldes rennende vann. Og der det har vært vann, kan det ha vært liv.

Forsker under og etter landing

NASAs rover Opportunity landet i Meridiani Planum i 2004. Opportunity er fortsatt aktiv og har de siste fem årene undersøkt krateret Endurance.

Dette krateret er 22 kilometer bredt og ligger nær der Schiaparelli skal lande i høst.

Meridiani Planum har flere andre kratere av ulik størrelse. På bunnen av disse finnes det sanddyner som er dannet av vinden og støvstormene som herjer på Mars.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/3lc2homTHaY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Disse sandstormene kan i vare  månedsvis og dekke hele planeten i støv. Derfor skal Schiaparelli måle både konsentrasjonen av støv og ledningsevne i atmosfæren under landingen.

Det vil gi ny kunnskap om rollen som de elektriske kreftene spiller i løftingen av støv opp i atmosfæren, noe som utløser sandstormer på Mars.

Schiaparelli skal også måle trykk, temperatur, luftfuktighet og vindhastighet på sin ferd gjennom atmosfæren, og nede ved overflaten etter landing.

Skal finne kilden til metan

Hovedoppgaven til Schiaparelli er likevel å teste ny landingsplattform med tilhørende teknologi og prosedyrer.

Schiaparelli sitter nå på romsonden ExoMars Trace Gas Orbiter (TGO). Begge romfartøyene ble skutt opp fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan den 14. mars 2016.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Trace Gas Orbiter i det russisk-europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars 2016 skal blant annet undersøke kilden til metan på Mars. Grafikk: ESA/ATG medialab </para></section>

Trace Gas Orbiter i det russisk-europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars 2016 skal blant annet undersøke kilden til metan på Mars. Grafikk: ESA/ATG medialab 

Den 16. oktober settes Schiaparelli fri fra TGO for å gå inn i rett bane for landingen 19. oktober.

Imens vil TGO gå inn i bane rundt vår røde naboplanet.

Der skal romsonden undersøke gassene i Mars-atmosfæren. Blant dem er metan som forskerne lurer på kan skyldes biologisk eller geologisk aktivitet.

Et høyoppløselig kamera ombord skal skue ned på overflaten og blant annet se etter spor av vann.

Forløper for bemannet ferd til Mars

Schiaparelli og TGO er likevel bare begynnelsen. I 2018 skal roveren i ExoMars-prosjektet lande på vår røde naboplanet på samme måte som Schiaparelli.  

Denne roveren skal lande i Oxia Planum, på 20 grader nordlig bredde, for å lete etter flytende vann og liv der. Til det har roveren den norske georadaren WISDOM og et bor som kan ta prøver ned til 2 meter under overflaten.

Stephanie Werner ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo var med på å ta ut landingsstedet for ExoMars-roveren. Du kan lese mer om det her.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>En europeisk Mars-rover av liknende type som ExoMars' rover testes ved observatoriet i Paranal i ørkenen i Chile. Foto: ESO/G. Hudepohl</para></section>

En europeisk Mars-rover av liknende type som ExoMars' rover testes ved observatoriet i Paranal i ørkenen i Chile. Foto: ESO/G. Hudepohl

På lenger sikt vil kunnskapen fra ExoMars-prosjektet brukes til å sende prøver tilbake til jorda og lande astronauter på overflaten av Mars.

Veien mot vår røde naboplanet bestemmes blant annet av USAs neste president og ESAs ministerkonferanse i 2019.

- Vårt ønske er at romfartsorganisasjonene blir enige om hva som skal bli det nye store prosjektet etter romstasjonen, og at dette er solid forankret i globalt samarbeid, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter.