Europeisk miljøovervåking gir norske millionkontrakter

Copernicus er det europeiske programmet for overvåking av jordas miljø og klima ved hjelp av satellitt.

Programmet holder øye med flere miljø- og klimafaktorer, fra havisen i Arktis og fuktigheten i jordsmonnet i tropiske strøk, til de store værsystemene i atmosfæren og sirkulasjonen i verdenshavene.

For å kunne gjøre dette har Copernicus en egen flåte med spesialbygde operasjonelle satellitter, Sentinel. De første fire Sentinel-satellittene er allerede skutt opp og i virksomhet. Flere Sentinel-satellitter er på vei for å øke dekningsgraden og typen av miljødata i programmet.

Copernicus operer også bakkestasjoner, datasentre og annen infrastruktur som er nødvendig for å lese ned, lagre og levere data fra satellittene til brukerne. Både offentlige etater, private bedrifter og forskningsinstitusjoner over hele Europa bruker Copernicus. Du kan lese mer om programmet her.

Verdt mer enn 116 millioner euro

Selv om Norge bruker mye satellittdata, var det en stund usikkert om Norge skulle bli medlem av Copernicus. Men den 12. mai 2015 vedtok Stortinget at det skulle skje.

Siden da har flere norske etater tatt i bruk dataene fra Sentinel-satellittene til ulike operasjonelle tjenester og forskning. Norge holder også på å bygge et senter for dataene fra Copernicus.

Fjord og fjell i Rogaland med Stavanger oppe til venstre i bildet sett av Sentinel-2A 15. mars 2016. Foto: ESA/Copernicus

Nå viser det seg at medlemskapet i det europeiske miljøovervåkingsprogrammet har ført til kontrakter for en lang rekke norske bedrifter, etater og forskningsinstitusjoner.

- Så langt har norske aktører vunnet kontrakter for over 116 millioner euro i Copernicus, sier Dag Anders Moldestad, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Bare siden Norges deltakelse i EU-delen av programmet ble avklart, har norske aktører vunnet kontrakter for om lag 60 millioner euro.

Teknologi, forskning og datainfrastruktur

De norske kontraktene spenner fra teknologi som sikrer at Sentinel-satellittene klarer å vende solcellepanelene sine mot sola, til levering av data til beslutningstakere og offentlige tjenester.

Spesielt mange er kontraktene som dekker utvikling og operasjon av tjenester.

- For eksempel har NILU og Meteorologisk institutt vunnet flere ulike kontrakter innen Copernicus sin atmosfæretjeneste for å levere data om ulike komponenter av atmosfæren, klimagasser og aerosoler, sier Moldestad.

Disse etatene skal også bidra innen validering og kvalitetssikring av atmosfæredata fra Sentinel-satellittene, og kommunikasjon med brukerne av Copernicus-dataene.

I klimatjenesten er en av grunnpilarene å produsere essensielle klimavariabler. Her er det allerede klart at Meteorologisk institutt og Nansensenteret vil bidra på sjøis, Universitetet i Oslo på bre og Meteorologisk institutt på aerosoler.

- I tillegg har NVE vunnet en rolle innen utvikling av en klimatjeneste for vannsektoren i Europa, mens Meteorologisk institutt har vunnet en innovasjonskontrakt innen havbølger i Copernicus sin havtjeneste, sier Moldestad.

Alle disse kontraktene har norske aktører blitt tildelt i konkurranse med andre institusjoner over hele Europa.

Satsing innen ESA har ført til kontrakter med EU

- Den store mengden kontrakter som norske aktører har vunnet i Copernicus, viser hvor viktig den norske beslutningen om deltakelse i Copernicus-programmet er, og at norske miljøer er fullt konkurransedyktige i forhold til de europeiske, sier Moldestad.

De norske Copernicus-kontraktene vil også føre til store spinoff-effekter for norsk industri og forskning på mange andre felter også utenom jordobservasjon og miljøovervåking.

De europeiske miljøsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B går i polar bane på hver side av jorda. Dermed kan de levere radarbilder av havis, iskapper, skipstrafikk, jordskjelvområder og mye annet, fra hele jorda, hver 6. dag. Flere norske etater bruker data fra disse satellittene. Grafikk: ESA 

Norske aktører har tidligere vunnet store kontrakter i den europeiske romorganisasjonen ESA. Det gjelder blant annet innen ESAs klimaprogram, Climate Change Initiative.

Den norske satsingen innen ESA har altså på sikt ført til konkurransedyktighet og kontrakter også i EUs programmer, som Copernicus.

- At norske aktører får så gode resultater viser viktigheten av å våge å satse innen europeisk romvirksomhet også i fremtiden, avslutter Moldestad.

Nå mener han at Norge må bygge videre på den teknologi og kompetanse som norske aktører har innen tjenesteutvikling, satellittbygging, nedlesing, prosessering og tilgjengeliggjøring av data og tjenester.

Kontakt

Dag Anders Moldestad - Seniorrådgiver, jordobservasjon - Norsk Romsenter - 22 51 18 09