Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESO/G. Hudepohl

Europeisk Mars-rover søker landingssted

Den europeiske romorganisasjonen ESA ønsker forslag til landingssted for sin ExoMars Rover som skal lete etter liv på vår røde naboplanet.

Roveren i det europeiske prosjektet ExoMars skal skytes opp i mai 2018 og lande på vår røde naboplanet i januar 2019.

Nå gjelder det å finne landingsstedet som vil gi mest mulig informasjon til de vitenskapelige instrumentene som finnes ombord på roveren.

Et av disse instrumentene er en georadar som er utviklet ved Forsvarets forskningsinstitutt. ExoMars-roverens instrumenter har blitt testet på Svalbard av den norskledete AMASE-ekspedisjonen.

Skal bore etter liv

- ExoMars-roverens navn indikerer kjernen i prosjektet, som er å lete etter nåværende eller fortidig eksobiologisk liv, det vil si liv utenfor jorda, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>AMASE tester Wisdom, en radar utviklet av FFI og som kan se ned i geologiske lag. Foto: AMASE/Kjell Ove Storvik</para></section>

AMASE tester Wisdom, en radar utviklet av FFI og som kan se ned i geologiske lag. Foto: AMASE/Kjell Ove Storvik

I dag er Mars en knusktørr og iskald steinørken som er langt fra ideell for liv. Men for milliarder av år siden hadde planeten både tykk atmosfære, et grunt hav, og mildere temperaturer.

Kanskje utviklet det seg mikrobiologisk liv på vår røde naboplanet og kanskje finnes det spor av dette i dag, eller fortsatt liv under bakken.

For å lete etter liv har ExoMars-roveren en lang rekke instrumenter, blant annet høyoppløselige kameraer, et laboratorium for deteksjon av organiske molekyler, spektrometre som skal analysere mineraler, en radar som kan se ned i geologiske lag, og en drill som kan bore seg ned til 2 meters dybde og ta prøver av disse.

Det er evnen til å kunne ta prøver opptil to meter under overflaten som skiller ExoMars-roveren fra roverne som allerede er på Mars, som amerikanske Curiosity.

Spesifikke krav til landingssted

- Letingen etter liv gjør at den europeiske roveren har helt spesifikke krav til sine potensielle landingssteder, sier Wahl.

Landingsstedet må først og fremst ha en geologi som er gammel, minst 3,6 milliarder år, tilbake til den tiden da Mars hadde forhold som var passende for liv. I tillegg må det være klare geologiske tegn til at det var flytende vann over lengre tid på stedet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. Illustrasjon: ESA</para></section>

ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. Illustrasjon: ESA

Der må også være sedimentære steinlag som ligger slik at roveren kan komme seg helt frem til dem. Landingsstedet må også ha minst mulig støv og sandstormer. De detaljerte kravene til landingssted er beskrevet i dokumentene nederst på denne siden.

- Risikoen ved å bevege seg langt er alltid stor for en rover, derfor vil det beste være å kunne lande ganske nær der prøvene skal tas, sier Wahl.

I atmosfæren på vår røde naboplanet vil ExoMars-roveren bremse seg selv opp ved hjelp av varmeskjold, fallskjerm og rakettmotorer før den lander på overflaten.

Lang utvelgelsesprosess venter

Wahl utelukker ikke at norske forskere kan komme til å sende inn forslag for landingssted.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Trace Gas Orbiter, ExoMars' banesonde, skal undersøke atmosfæren på Mars og skytes opp i 2016. Illustrasjon: ESA</para></section>

Trace Gas Orbiter, ExoMars' banesonde, skal undersøke atmosfæren på Mars og skytes opp i 2016. Illustrasjon: ESA

- Det finnes mange sterke geologimiljøer i Norge, for eksempel har Universitetet i Oslo etablert et nytt senter for geologiske prosesser, der komparativ planetologi er ett av temaene, sier avdelingsdirektøren.

Gjennom sitt medlemskap i ESA er Norge med på å betale for ExoMars-roveren og dens ferd.

- Vi håper at ESA klarer å finne et sted som er vitenskapelig interessant og ikke alt for risikofylt for en landing, avslutter Wahl.

Fristen for å sende inn forslag til landingssted for Mars-roveren er 28. februar 2014. Forslagene vil bli vurdert av en internasjonal gruppe forskere og tatt gjennom en nøye utvelgelsesprosess i løpet av året.

Kontakt

Terje Wahl - avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15 / 90 12 48 50