Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Exomars-roveren Rosalind har en drill som kan bore ned til 2 meter for å ta prøver. Foto: Thales Alenia Space
Thales Alenia Space

Europeisk Mars-rover boret ned til 1,7 meter

Rosalind skal ta prøver under bakken for å lete etter vann og liv på Mars.

NASAs rover Perseverance, med den norske georadaren Rimfax, tok tidligere denne måneden sin første boreprøve. Den skal sendes fra Mars til jorda med senere romfartøy.

Mars har hatt flytende vann tidligere i sin historie, og kan ha utviklet liv. Men både spor av vann og liv vil være lettere å finne i lag under overflaten som er beskyttet mot strålingen på Mars.

Derfor er den nye roveren Rosalind, i det europeisk-russiske samarbeidsprosjektet ExoMars, utstyrt med en drill som kan bore ned til 2 meter under bakken.

Det dypeste en rover har boret på vår røde naboplanet så langt er 7 centimeter. Nå har en testversjon av Rosalind prøvd ut drillen under forhold som likner dem på Mars.

Borer opptil 30 millimeter i minuttet

Under testen drillet Rosalind ned til en dybde på 1,7 meter og tok en prøve fra en stein av medium hardhet. Denne prøven var omtrent 1 centimeter i diameter og 2 centimeter lang.

Rosalinds drill kan bore med 60 rotasjoner i minuttet alt etter hvor hard overflaten er. Å bore seg gjennom sand eller leireaktig materiale vil ta fra 0,3 til 30 millimeter per minutt.

Prøven sitter inne i drillen til den kom til overflaten. Her ble prøven knust til fint materiale og overført til minilaboratoriet inne i roveren, for analyse av spor etter vann og liv.

Prøveboringen ble gjort på en spesiell plattform som hellet med 7 grader for å riktig å teste drilling når bakken ikke er helt flat.

Rosalind testes i et spesialrom som simulerer forholdene slik de er på Mars. Siden tyngdekraften bare er en tredjedel av det den er på jorda, henger testroveren fra taket slik at den veier det samme som den ville gjort på vår røde naboplanet.

Bygges i Italia

- Å bore i hard stein på nesten to meters dybde med en rover som sitter på hjul og som har mindre enn 100 watt strøm til rådighet, er ikke noen enkel oppgave, sier Andrea Merlo, ingeniør for ExoMars-roveren ved Thales Alenia Space.

Det er romindustrigiganten Thales Alenia Space som bygger Rosalind på kontrakt fra den europeiske romorganisasjonen ESA. Selve drillen er laget av det italienske firmaet Leonardo, mens minilaboratoriet er levert av OHB.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Her overføres prøven til laboratoriet inne i roveren Rosalind. Foto: Thales Alenia Space </para></section>

Her overføres prøven til laboratoriet inne i roveren Rosalind. Foto: Thales Alenia Space 

Ni forskergrupper fra ESAs medlemsland, samt NASA og den russiske romorganisasjonen Roskosmos, står for de vitenskapelige instrumentene ombord.

Testversjonen av Rosalind er helt lik roveren som skal skytes opp til Mars og brukes for å gjennomføre viktige tester på jorda.

Utprøvingen finner sted på firmaet Altec sin Mars Terreng Simulator i Torino i Nord-Italia.

Forsker i Norge er med

Her har testroveren fullført flere viktige utprøvinger. Den har blant annet vist at den følger kjørekommandoer fra kontrollrommet helt presist, og kartlegger omgivelsene både på overflaten og under bakken.

Det gjør Rosalind ved hjelp av instrumenter som kameraer, spektrometre, bakkeradar og nøytronpartikkeldetektor.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Boringen ble testet under helling slik det kanskje vil være på Mars. Foto: Thales Alenia Space</para></section>

Boringen ble testet under helling slik det kanskje vil være på Mars. Foto: Thales Alenia Space

Samtidig blir oppskytingsversjonen av Rosalind nå mer og mer klar, for vinduet for oppskyting til Mars åpner om bare ett år, den 20. september 2022.

Stephanie Werner, professor ved Universitetet i Oslo, er med på forskningssamarbeidet med Rosalind og skal bruke dataene i sitt arbeid.

Hun var også med på å ta ut landingsstedet til Rosalind, i Oxia Planum, en gammel elveslette på den nordlige halvkulen av Mars. Les mer om det her.