Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Europas rombase i Kourou

Hvordan ser en satellittoppskyting ut og hva foregår egentlig der? To av Norsk Romsenters ansatte forteller fra oppskyting på Europas rombase.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Den europeiske romorganisasjonen ESA, som Norge er medlem av, har sin rombase i Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

Fransk Guyana ligger mellom Surinam og det nordlige Brasil langs kysten av Karibien, cirka 500 kilometer nord for ekvator. Landet er en del av Frankrike og har rundt 220 000 innbyggere.

Her skytes de fleste av ESAs satellitter og romsonder opp, samt kommersielle satellitter og rominstallasjoner fra hele verden.

Steinar Thomsen og Frank Udnæs ved Norsk Romsenter ble invitert til Kourou for å være med på oppskytingen av de to nyeste Galileo-satellittene den 12. oktober 2012.

Hvorfor ligger Europas rombase i Sør-Amerika?

Steinar:

Siden Kourou ligger like ved ekvator, får bærerakettene som skytes opp derfra en ekstra dytt av jordrotasjonen, som er kraftigere jo nærmere ekvator vi befinner oss.

Denne effekten av jordrotasjonen gjør at bærerakettene som skytes opp fra Kourou kan ta med seg 35 prosent tyngre nyttelaster enn bærerakettene som skytes opp fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan ved 46 grader nord.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Visse typer baner nås også lettere ved oppskyting fra ekvator. I tillegg er det en fordel å skyte opp over øde havområder i stedet for land, fordi de utbrente motorene som faller ned fra bærerakettene kan gjøre stor skade dersom dette skjer i bebodde områder.

Man ønsker også å unngå skader som kan oppstå ved en mislykket oppskyting hvor giftige kjemikalier som brukes som drivstoff i enkelte rakettrinn kan spres på bakken.

Hvordan reiste dere til Kourou?

Frank:

Vi reiste med fly fra Paris til Kourou. Det er mye aktivitet på rombasen i Kourou, og mange eksperter fra ulike firmaer over hele Europa reiser dit i forbindelse med teknologi og utstyr til rominstallasjonene som skal skytes opp.

I tillegg er Fransk Guyana et turistmål for franskmenn. Dermed går det fly flere dager i uken fra Paris til Kourou. Flyturen tok cirka 9 timer.

Hva gjorde dere før oppskytingen?

Frank:

Vi kom til Kourou sent på kvelden og ble innlosjert på rombasens eget hotell. Dagen etter fikk vi omvisning av hele området. Rombasen er et stort kompleks med enorme integreringshaller der bærerakettene settes sammen etter å ha blitt transportert fra Europa, fylles med drivstoff, får nyttelasten på plass og gjøres klar for oppskyting.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Siden både de europeiske Ariane-rakettene, den russiske bæreraketten Sojus, og Vega, Europas bærerakett for små nyttelaster, skytes opp fra Kourou, har rombasen tre ulike oppskytingsramper i god avstand til hverandre på et vidstrakt område.

I tillegg er der et toppmoderne kontrollrom, antenner og bakkestasjoner som sporer bærerakettene og nyttelastene, hotell for besøkende, et museum og butikk hvor romentusiaster kan kjøpe suvenirer fra oppskytingene.

Rombasen har rundt 1600 ansatte, og 1000 av dem var involvert i oppskytingen. Til sammenlikning har Kourou by cirka 6000 innbyggere.

Hva skjedde under selve oppskytingen?

Steinar:

Da det nærmet seg tidspunktet for oppskyting ble alle vi som var invitert dit kjørt cirka 5 kilometer unna oppskytingsrampen. Der hadde vi god utsikt til alt som skjedde.

Vi trengte ikke bruke hørselsvern under oppskytingen. Jeg hadde forventet mer smell og rumling, men oppskytingen var overraskende stille, helt til raketten kom opp i en viss høyde over oss. Da ble det en kraftig rumlende lyd.

Lyset og lyden og synet av raketten som forsvant opp i himmelen var et spektakulært skue!

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Fra bakken kunne vi se raketten bare i 3-4 minutter. Men vi ble fraktet til kontrollrommet etterpå og fikk rapport alt som skjedde med raketten helt til den kom opp i rett banehøyde og frigjorde de to navigasjonssatellittene den hadde med seg. Det tok 3 timer og 45 minutter.

Stor lettelse og glede spredte seg raskt i kontrollrommet da man fikk opplyst at det var opprettet kontakt med satellittene etter at de var separert fra det siste rakettrinnet.

Hva var det beste med oppskytingen?

Frank:

Frem til 1 juni i 2012 jobbet jeg i programkontoret for Galileo i EU. For meg personlig var det et stort øyeblikk å kunne overvære oppskytingen sammen med kollegaer fra ESA og EU som jeg har jobbet sammen med de siste fire årene. Mye arbeid ligger bak utviklingen av disse satellittene, og det var en enorm lettelse og glede for alle å se dem komme opp i riktig bane.
Etter tre timer, da satellittene ble frigitt fra det øvre Fregatt-trinnet, og vi ble informert om at det var kontakt med satellitten, gikk jubelen i taket! Det ble etterfulgt av taler hvor det ble bekreftet at oppskytingen var vellykket. Etterpå var det middag for alle involverte.

Steinar:

Ingen oppskyting er rutine, det er alltid en utfordring å skyte opp en satellitt og få den til å virke. Det tar kanskje 5 år eller mer å planlegge, bygge og ferdigstille en satellitt. Derfor var det en sann og ekte glede å se satellitten bli skutt opp og få kontakt med kontrollrommet som den skulle.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Ved en oppskyting har man bare en sjanse, og konsekvensene av til og med en liten feil kan bli veldig stor. Det er noe av det som gjør romvirksomhet så pesiell.

I tillegg var det mye prestisje knyttet til denne oppskytingen, for Galileo er et stort og synlig prosjekt for både ESA og EU.

Med fire satellitter i bane er prosjektet nå godt i gang, får demonstrert funksjonen av det nye navigasjonssystemet, og at det er en infrastruktur som det er viktig å fullføre for å få på plass de nye og forbedrete navigasjonstjenestene.

Hvor er det best å dra på oppskyting? I Kourou eller Bajkonur?

Steinar:

Kourou by er ingen stor by, men det var overraskende grønt og tørt, med et varmt og behagelig klima. Vi var der ikke lenge nok til å se mer av Fransk Guyana, men landet har en del turisme, dermed går det an å kombinere oppskyting med ferie.

Frank:

Kourou og Bajkonur er to veldig forskjellige steder. Bajkonur er et område som Russland leier i Kasakhstan. Stedet har mye romfartshistorie, det var derfra både Sputnik og Gagarin ble skutt opp, og de ansatte som jeg traff syntes å være svært stolt av rombasens historie.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Gatene i den nærmeste byen er oppkalt etter store navn innen russisk romvirksomhet og der er modeller av kjente russiske raketter og satellitter rundt om i byen.

Kourou på sin side er en helt moderne rombase som er europeisk i både språk og fremtoning.

Du kan lese mer om navigasjonssystemet Galileo og hvordan det er å være på oppskyting i Bajkonur her:

Ny milepæl for Galileo, Oppskyting på russisk

Bildene kan brukes fritt om de blir kreditert. Klikk for større versjoner.

Kontakt:

Steinar Thomsen - seksjonssjef for satellittnavigasjon, ved Norsk Romsenter ? 22 51 18 30