Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Ministermøtet Space19+ i november 2019. Foto: ESA.
ESA

Europas fremtid i rommet er bestemt

Europas rom-ministre ble enige til slutt, og ESAs plan er klar.

Ministre fra store deler av Europa var samlet i Sevilla denne uken for å bli enige om hva den europeiske romsektoren skal satse på i årene som kommer.

Hvert tredje til fjerde år møtes alle de 22 medlemslandene i den europeiske romorganisasjonen ESA for å trekke de store linjene i romsatsingen, og for å avklare hvor mye penger hvert enkelt medlemsland ønsker å investere i de forskjellige programmene. 

Årets møte, Space19+, ble avsluttet torsdag og resulterte i den kanskje mest ambisiøse planen i organisasjonens historie.

Alt i alt ble det deklarert 14, 4 milliarder euro for perioden 2020 til 2022, i tillegg til to ekstra år for driften av ESA.

Fornøyd

Administrerende direktør ved Norsk Romsenter Christian Hauglie-Hanssen var leder for den norske delegasjonen på Space19+. Han er fornøyd med hva som kom ut av møtet.

- ESA satser kraftig videre og det er gledelig å se at det totale budsjettet ble høyere enn forventet, sier Hauglie-Hanssen.

 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den norske delegasjonen på Space 19+. Fra venstre ser vi Jon Harr, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter, Marianne Vinje Tantillo, fagsjef ved Norsk Romsenter, Cathrine Meland, ekspedisjonssjef i forsknings- og innovasjonsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter, Geir Hovmork, direktør for internasjonalt samarbeid ved Norsk Romsenter, Knut Myrvang, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter, Mari Kristine Kallåk, avdelingsdirektør i Fiskeri- og næringsdepartementet og Ole Morten Olsen, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Foto: ESA.</para></section>

Den norske delegasjonen på Space 19+. Fra venstre ser vi Jon Harr, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter, Marianne Vinje Tantillo, fagsjef ved Norsk Romsenter, Cathrine Meland, ekspedisjonssjef i forsknings- og innovasjonsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter, Geir Hovmork, direktør for internasjonalt samarbeid ved Norsk Romsenter, Knut Myrvang, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter, Mari Kristine Kallåk, avdelingsdirektør i Fiskeri- og næringsdepartementet og Ole Morten Olsen, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Foto: ESA.

Norges andel av budsjettet er på 2 prosent. 161 millioner euro er satt av til ESAs frivillige programmer, programmene som norsk industri og brukere kan høste av.

- Vi skal få til mye med dette, selv om vi har måttet prioritere ned enkelte satsinger i tråd med begrensningene som ble lagt i statsbudsjettet. 

- Vi er sterkere med i ESAs utforskingsprogrammer enn tidligere. Vi har også prioritert utnyttelse av Copernicus som vi vet gir en god samfunnsmessig avkastning, sier Hauglie-Hanssen.

Øker vitenskap

For første gang på 25 år har ESA fått en betydelig økning i finansieringen av vitenskapsprogrammet. Det åpner for byggingen av den første rombaserte detektoren av gravitasjonsbølger, LISA. LISA vil fly sammen med Athena, et fartøy som skal studere svarte hull og jakte på fundamentale fremskritt i vår forståelse av universets fysikk.

Sammen med internasjonale partnere, vil ESA-landene ta del i utforskingen av verdensrommet, og dra lenger ut i rommet enn noen gang. ESA fortsetter satsingen på den Internasjonale romstasjonen frem til 2030, men vil samtidig levere viktige transport- og bomoduler til Gateway, den nye romstasjonen som skal bygges i bane rundt månen.

 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Heracles Large Logistics Lander er et fartøy ESA skal bygge for logistikkoppdrag til månen i fremtiden. Illustrasjon: ESA.</para></section>

Heracles Large Logistics Lander er et fartøy ESA skal bygge for logistikkoppdrag til månen i fremtiden. Illustrasjon: ESA.

Prosessen med å rekruttere nye astronauter settes i gang, og personene som velges ut her vil en dag fly til månen.

ESA vil fortsette å utvikle muligheter i rommet for medlemslandenes næringsliv og myndigheter, og ønsker å legge spesiell vekt på det som kalles New Space. ESA vil utvikle det første fleksible satellittsystemet som integreres med 5G-nettverkene. ESA vil også utvikle neste generasjons optiske teknologi for et fiberaktig «network in the sky», som er en milepæl for satellittkommunikasjon. 

Satellittkommunikasjon og satellittnavigasjon vil samarbeide for å utvikle navigasjon for månen, og kommersielle selskaper vil få muligheter til å få finansiell støtte til å utvikle nye navigasjonstjenester gjennom NAVISP-programmet.

På møtet i Sevilla ble det sørget for en god overgang til den neste generasjonen med bæreraketter, Ariane 6 og Vega-C. ESAs gjenbrukbare romskip, Space Rider, fikk også grønt lys.

 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs gjenbrukbare fartøy for romtransport fikk grønt lys under Space19+. Illustrasjonen viser hvordan den skal brukes og gjenbrukes. Raketten den skytes opp med er Vega. Ill: ESA.</para></section>

ESAs gjenbrukbare fartøy for romtransport fikk grønt lys under Space19+. Illustrasjonen viser hvordan den skal brukes og gjenbrukes. Raketten den skytes opp med er Vega. Ill: ESA.

ESA-landene er i dag fremst i verden på å overvåke klima og miljø fra satellitter. Satsingen på jordobservasjon blir styrket med 11 nye satellitter som i første rekke vil fokusere på klimaforandringer, Arktis og Afrika.

Romsikkerhet er et nytt og viktig område for ESA, og organisasjonen satser på flere nye prosjekter. Noen eksempler er behovet for å fjerne farlig romsøppel, planer for å automatisere romtrafikk og tidlige varsler om farer fra rommet, som solstormer og asteroider. I samarbeid med NASA vil for eksempel Hera-prosjektet teste mulighetene for å dytte asteroider bort fra baner som er farlig for jorda.