Europas astronauter blir med til månestasjonen

Gateway, den nye romstasjonen, skal gå i bane rundt månen. Som dagens internasjonale romstasjon i bane rundt jorda, skal Gateway være laboratorium for forskning som kun kan gjøres i rommet.

Gateway skal også være base og utgangspunkt for bemannete ferder ned til månens overflate, og lenger ut i rommet.

Ikke minst blir Gateway teststed for teknologien og alt det som romorganisasjonene trenger å lære og utvikle før de kan sende mennesker til Mars.

Månestasjonen Gateway vil bestå av flere moduler laget av ulike romorganisasjoner i samarbeidet. Grafikk: ESA/NASA

Gateway vil bli et spennende laboratorium tilgjengelig også for norske aktører, fremtidige eksperimenter og prosjekter.

Den nye romstasjonen skal bygges av NASAs nye måneferder i Artemis-programmet, i samarbeid med ESA, den canadiske romorganisasjonen CSA, den japanske romorganisasjonen JAXA, og andre romorganisasjoner.

Banen som Gateway skal gå inn, og de første eksperimentene som skal være med den første modulen som skytes opp, er allerede valgt.

Tre europeiske astronauter til Gateway

Den nye avtalen mellom NASA og Den europeiske romorganisasjonen ESA, ble undertegnet av ESAs generaldirektør Jan Wörner og NASAs sjef Jim Bridenstine.

Det historiske dokumentet sørger for at ESAs medlemsland, deriblant Norge, kan bidra til essensielle elementer til den aller første utposten ved månen, romstasjonen Gateway.

Avtalen forsterker en tidligere avtale om at ESA skal levere minst to servicemoduler til det nye månefartøyet Orion.

Testing av luftslusen til den europeiske ESPRIT-modulen til månestasjonen the Gateway. Foto: ESA

Servicemodulen sørger for strøm, fremdrift, oksygen, vann og lagringsplass til det nye romfartøyet.

Ikke minst sørger den nye avtalen for at tre av ESAs astronauter får muligheten til å dra til Gateway for å forske og trene der.

Skal bygge to moduler

ESA skal bygge bomodulen som astronautene skal bo og jobbe i når de er på Gateway. Denne modulen heter International Habitation Module (I-HAB).

Den andre modulen som ESA skal bygge i det nye romstasjonssamarbeidet er European System Providing Refueling, Infrastructure and Telecommunications (ESPRIT).

ESPRIT skal gjøre det mulig å kommunisere både ned mot månens overflate og med jorda, fylle på drivstoff, og ha et spesiallaget vindu for utsikt og fotografering, slik som Cupola-vinduet på romstasjonen i dag.

Slik kan utsikten fra romstasjonen Gateway i bane rundt månen se ut. Illustrasjon: ESA

Alle deler av den nye avtalen ble godkjent og finansiert under ministermøtet Space19+ i november 2019.

En sterk og pålitelig rompartner

- Gjennom 20 år med sammenhengende menneskelig tilstedeværelse på Den internasjonale romstasjonen har vi sett et helt nytt nivå av samarbeid mellom flere land, sa ESAs generaldirektør Jan Wörner ved signeringen.

Han konstaterer at en bærekraftig utforsking av rommet vil kreve koordinert og internasjonal innsats, og at Europa har vist seg som en sterk og pålitelig partner for dette.

- Den nye avtalen markerer et kritisk punkt i europeisk romfart, sa ESA-sjefen. - Den bekrefter at vi drar videre til månen, ikke bare i form av utstyr og teknologi, men også med mennesker.

Den betyr også at hver eneste oppskyting med astronauter til månen ombord i det nye Orion-fartøyet, vil være avhengig av den europeiske servicemodulen for strøm, fremdrift, oksygen og vann.

Takket være ESAs bidrag til Gateway, er det Europa som skal sørge for bomodul, telekommunikasjon, drivstoffylling, og en fantastisk utsikt til månen ombord på den nye romstasjonen.

Vil gi arbeidsplasser og ekspertise i Europa

- Enda bedre er det at europeiske astronauter vil kunne dra til Gateway for å bo og jobbe langt ute i rommet for første gang i historien, sa ESAs Direktør for menneskelig og robotisk utforsking, David Parker.

Sammen med ubemannet utforsking ved hjelp av rovere, romsonder og andre roboter, vil det gjøre at romorganisasjonene kan få til den mye lenger ferden til Mars.

NASAs nye Artemis-ferder skal lande mennesker på månen igjen, for å forske, bygge og dra lenger ut i rommet. Illustrasjon: NASA

- Kunnskapen vi får fra disse ferdene vil være viktige for å bevare og forbedre livet på jorda. Disse investeringene vil skape arbeidsplasser i Europa og øke ekspertisen på hjemmebane, sa Parker.

ESA og NASA skal gjøre flere store ferder sammen det neste tiåret, til månen og Mars. Les mer om det her.

Gjennom Norges medlemskap i ESA har norsk industri muligheten til å konkurrere om kontraktene til det som skal skje ved og på månen. ESA ønsker seg forslag til eksperimenter og teknologitester til de nye store romferdene. Les mer om det her.

Kontakt

Arvid Berteau Johannessen – Fagsjef, bemannet romfart – Norsk Romsenter – 950 38 958