Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Avtalen mellom ESA og NASA om utforsking av månen ble undertegnet av Thomas Zurbichen ( til venstre), en av de øverste lederne for NASAs Vitenskapsdirektorat, og David Parker (til høyre), ESAs Direktør for bemannet og robotisk utforsking. Foto: ESA/M. Tabache
ESA/M. Tabache

Europa og USA skal utforske månen sammen

Ny avtale ble undertegnet mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA.

Månen lokker romorganisasjonene tilbake sammen med det private næringsliv, for her er det store muligheter for nye vitenskapelige oppdagelser, teknologisk og industrimessig innovasjon, og bemannete ferder til månen og enda lenger ut i rommet.

Vår naturlige satellitt vil kunne lære oss mye om både jorda, månen og solsystemets historie, og hvordan solsystemer generelt blir til. Vann i form av is og andre mulige ressurser gjør at månen kan bli det første steget for menneskeheten ut i solsystemet.

Den nye avtalen om samarbeid om vitenskapelig utforsking og romferder til månen, ble undertegnet av ESAs Direktør for bemannet og robotisk utforsking, David Parker, og Thomas Zurbichen, en av de øverste lederne for NASAs Vitenskapsdirektorat.

Avtalen ble underskrevet den 27. mars 2019 under romforskningsuken til USAs Nasjonalakademi, som ble holdt i Washington DC.

På den videre veien mot månen sikter ESA og NASA på en bærekraftig utforsking av månen ved hjelp av samarbeid mellom romorganisasjonene, og også med den private sektoren.

Nye kommersielle muligheter vil gi nye muligheter for utforsking, og muligheter til å utvide menneskehetens økonomiske aktivitet til rommet utenfor jordbanene.

Viktige avgjørelser på europeisk ministermøte

- Nå gleder vi oss til å vise frem vår europeiske ekspertise og til å samarbeide for å legge grunnen for en bærekraftig tilstedeværelse på månen, hvor nasjoner og privat sektor jobber sammen for goder som vil være nyttig for alle folk på jorda, sa Parker under signeringen.

Den 26. mars 2019 sa USAs visepresident Mike Pence at ønsket er at NASA skal ta mennesker tilbake til månen i løpet av de neste fem årene.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Orion med den europeiske servicemodulen ved månen. Grafikk: NASA/ESA/ATG Medialab</para></section>

Orion med den europeiske servicemodulen ved månen. Grafikk: NASA/ESA/ATG Medialab

ESA anbefaler til sine medlemsland, som også omfatter Norge, at innsatsen i lav jordbane skal fortsette, samt arbeidet for å nå månen og Mars.

Det vil gi ny forskning, utvikling av viktig teknologi, internasjonalt samarbeid og inspirerende romferder som vil utvide menneskehetens tilstedeværelse utenfor jorda.

Noe av dette avgjøres på det europeiske ministermøtet Space19+ i november 2019. Du kan lese mer om hvorfor dette møtet blir spesielt viktig for Europas og også Norges fremtid i rommet her.

Har samarbeidet i mange år

ESA og NASA har samarbeidet i mange år, med for eksempel den internasjonale romstasjonen, ulike romsonder, romteleskoper, satellitter og bakkestasjoner.

I dag bygger de det nye romfartøyet Orion sammen. Det blir det første romfartøyet på 50 år til å frakte mennesker til månen.

ESA lager servicemodulen til Orion, som sørger for luft, vann, mat, varme, strøm, forsyninger og rakettmotorene til romfartøyet. Dette samarbeidet har utviklingen av den internasjonale romstasjonen som opphav.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik kan the Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, komme til å se ut. Orion er dokket lengst til venstre. Illustrasjon: NASA</para></section>

Slik kan the Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, komme til å se ut. Orion er dokket lengst til venstre. Illustrasjon: NASA

Den europeiske servicemodulen er basert på ekspertisen som ESA utviklet da de bygget fem selvstyrte forsyningsfartøy til romstasjonen, Automated Transfer Vehicle.

ESA skriver på sine nettsider at de nå ser frem til samarbeidet om å undersøke månens mysterier og bruke kunnskapen som et springbrett for menneskehetens fremtid lenger ute i rommet.  

NASAs planer for månen omfatter også en internasjonal romstasjon, the Gateway, i bane rundt månen. ESA ønsker på lang sikt en base på månens overflate og er med i et samarbeid som skal hente prøver fra månen.

Store muligheter også for Norge

Da David Parker var på besøk hos Norsk Romsenter i januar 2019, sa han at Norge bør bli med på utforskingen av månen og Mars.

- I ESAs planer for den videre utforskingen av månen og Mars ser vi gode muligheter for teknologiutvikling som kan bli nyttig for andre sektorer, som offshore og maritim sektor, samt bruke kompetansen fra disse sektorene til rommet, med solide økonomiske ringvirkninger, sa Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for romstasjon og utforskning ved Norsk Romsenter, etter foredraget til David Parker.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>En fremtidig base på månen kan legges i tunneler gravd ut av lava som beskyttelse mot kosmisk stråling, meteoritter og den lave temperaturen. Grafikk: ESA</para></section>

En fremtidig base på månen kan legges i tunneler gravd ut av lava som beskyttelse mot kosmisk stråling, meteoritter og den lave temperaturen. Grafikk: ESA

Ikke minst øker store og internasjonale romprosjekter interessen hos publikum for romforskning, gjør det lettere å rekruttere studenter til realfag, og gir større satsing på forskning og teknologiutvikling generelt.

- Å ha langsiktige og spennende mål i rommet er bra, for det gir økt motivasjon og interesse, sa Vinje Tantillo.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo – Fagsjef, romstasjon og utforskning – Norsk Romsenter – 22 51 18 29 / 988 82 638