Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
SvalSat på Platåberget utenfor Longyearbyen har en ideell beliggenhet som bakkestasjon for polarbanesatellitter. Foto:NRS.
NRS

Et skuffende rombudsjett

Statsbudsjettet følger ikke opp fjorårets stortingsmelding om romvirksomhet. Det blir mindre penger til norsk teknologiutvikling og ingen satsing på norsk deltagelse i Europas store miljøovervåkingsprogram.

Alle partiene på Stortinget støttet i fjor stortingsmelding nr. 32 ”Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte”. I meldingen blir det slått fast at romvirksomhet har stor samfunnsmessig og næringsmessig betydning for Norge.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Administrerende direktør ved Norsk Romsenter, Bo N. Andersen. Foto: Trude Eng.</para></section>

Administrerende direktør ved Norsk Romsenter, Bo N. Andersen. Foto: Trude Eng.

For å utvikle norsk romvirksomhet videre skulle Norsk Romsenter styrkes, nasjonale utviklingsmidler tilføres for dekke nye fagområder og utnyttelsen av de internasjonale mulighetene skulle bedres.

I det framlagte statsbudsjettet har dessverre ikke regjeringen fulgt opp noen av disse punktene.

Bruke, men ikke betale

Regjeringen har ikke vedtatt at Norge skal være med videre i Europas store operasjonelle miljøovervåkingsprogram Copernicus.

- Norge vil være den største brukeren av den første satellitten i bane for overvåking av havområdene våre, sier Bo Andersen, administrerende direktør i Norsk Romsenter.

- Men regjeringen vil ikke være med på å finansiere systemet videre.

Det er uklart hvordan Norges tilgang til bruk av systemet og hovedbakkestasjonen på Svalbard vil bli hvis Norge fortsetter å være gratispassasjer.

På svært kort sikt vil sannsynligvis den politiske belastningen internasjonalt være mest synlig: Hvordan kan Europas rikeste land og største bruker opptre slik?

Svekket teknologisatsing

Norsk industri har hatt stor nytte av Norsk Romsenters nasjonale følgemidler. Dette er dokumentert i PwCs evaluering i 2013.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-1 er en radarsatellitt i Copernicus-programmet. Den ser blant annet havis, oljesøl og skipstrafikk for norske brukere. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

Sentinel-1 er en radarsatellitt i Copernicus-programmet. Den ser blant annet havis, oljesøl og skipstrafikk for norske brukere. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Evalueringen påpeker at det er viktig å styrke innsatsen for å utvikle næringsaktivitet knyttet til utnyttelse av rominformasjon. Dette er også omtalt i stortingsmeldingen og ivaretatt i Norsk Romsenters nye strategidokument.

Med det foreslåtte kuttet i de nasjonale følgemidlene på om lag 25% vil dette ikke være mulig, og utviklingsprogrammene til den tradisjonelle romindustrien vil rammes hardt.

- Dette er et skuffende rombudsjett, sier administrerende direktør Bo Andersen i Norsk Romsenter.

Kontakt:

Bo Andersen, 900 92 490
bo.andersen@spacecentre.no