Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Første bilde av IRIS - forsideversjon
NASA/IRIS

Et skritt nærmere solas hemmelighet

Solsatellitten IRIS har gjort sine første målinger, de kan forklare hvorfor solas atmosfære er så varm og hvordan solstormer oppstår. Norske forskere er sentrale i prosjektet.

Satellitten IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph) ble skutt opp 26. juni 2013 og har bare vært i rommet en knapp måned, men den har allerede rukket å gjøre sine første undersøkelser.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Første bilde fra solsatellitten IRIS av solas atmosfære i høy detalj (til høyre) sammenliknet med bilde av det samme området tatt av solsatellitten SDO (til venstre). Foto: NASA/SDO/IRIS</para></section>

Første bilde fra solsatellitten IRIS av solas atmosfære i høy detalj (til høyre) sammenliknet med bilde av det samme området tatt av solsatellitten SDO (til venstre). Foto: NASA/SDO/IRIS

Bildene fra IRIS viser magnetiske strukturer og transport av energi og materiale i de innerste lagene av solas atmosfære.

Det er første gang forskerne ser disse delene av solas atmosfære i så høy detalj.

Kunnskapen de nå får kan være med på å løse et av solas største mysterier, nemlig hvorfor solas atmosfære er så varm sammenliknet med solas overflate.

I samarbeid med Institutt for teoretisk astrofysikk

IRIS er bygget av Lockheed Martin Advanced Technology Center Solar and Astrophysics Laboratory i samarbeid med NASA og Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) ved Universitetet i Oslo.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>SvalSat, KSATs nedlesingsstasjon på Svalbard, sett i 2012. Foto: KSAT</para></section>

SvalSat, KSATs nedlesingsstasjon på Svalbard, sett i 2012. Foto: KSAT

Solgruppen ved ITA bidrar med programvare til omgjøring av dataene fra IRIS til et leselig format og hurtigvisning av data, samt matematiske simuleringer av solas atmosfære. 

I tillegg skal alle dataene fra satellitten lagres i et elektronisk arkiv ved instituttet.

Norge bidrar også gjennom Norsk Romsenter ved at data fra IRIS leses ned ved Kongsberg Satellite Services sine antenner på Svalbard. 

Solas hete mysterium

Den synlige overflaten på sola kalles for fotosfæren og holder rundt 6000 grader Celsius. Like over fotosfæren ligger kromosfæren som er opp mot 10 000 grader varm.

Lenger ute befinner det seg et lag som kalles for overgangssonen. Utenfor den ligger det ytterste laget av solas atmosfære, koronaen.

I koronaen er temperaturen flere millioner grader. Det er i overgangssonen at temperaturen brått stiger til det høye nivået. Men hvordan skjer dette?

Gåten om hvordan temperaturen stiger fra overflaten og utover fra sola er et mysterium som forskerne har prøvd å løse i tiår.

Kvaliteten er som forskerne håpet

Forskerne er svært fornøyd med de første resultatene fra solsatelitten.

- De første IRIS-observasjenene av kromosfæren og overgangssonen på sola er spektakulære! Vi har brukt de siste 10 årene på å bygge opp våre numeriske modeller slik at de kan dekke denne delen av sola, ikke minst med tanke på IRIS, sier Viggo Hansteen fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solsatellitten IRIS undersøker hittil ukjente deler av solas atmosfære for å finne ut hvordan den blir så varm. IRIS er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, Lockheed Martin og Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO. Illustrasjon: NASA</para></section>

Solsatellitten IRIS undersøker hittil ukjente deler av solas atmosfære for å finne ut hvordan den blir så varm. IRIS er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, Lockheed Martin og Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO. Illustrasjon: NASA

Simuleringene vil bli brukt til å teste, og i fremtiden, til å tolke solobservasjoner. Dette er teknisk svært krevende, men nå synes forskerne at de begynner å få kontroll på modellene og ser frem til å konfrontere dem med virkeligheten.

- En stor ekspertise i datahåndtering og lagring er bygget opp ved UiO, vi gleder oss til å ta med IRIS-datasettet, og regner med at det vil bidra til å løse mange vanskelige vitenskapelige problemstillinger, ikke minst knyttet til oppvarmingen av solas ytre lag, sier Mats Carlsson, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk.

Også Pål Brekke ved Norsk Romsenter er imponert over de første resultatene fra IRIS.

- Da jeg jobbet på solsatellitten SOHO forstod vi raskt at sola var mye mer dynamisk enn vi hadde trodd, men SOHOs instrumenter var for "trege" til å fange opp alt det vi fikk indikasjoner på som foregikk i solatmosfæren, nå har forskerne ved ITA muligheten til å gjøre dette.

Ny kunnskap om solstormer

IRIS vil gi ny kunnskap om hvordan energi transporteres og fordeles i solas atmosfære og hvordan stormer på sola oppstår og utvikler seg.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Romvær kan påvirke elektronikk både på jorda og i bane. Grafikk: NASA</para></section>

Romvær kan påvirke elektronikk både på jorda og i bane. Grafikk: NASA

Det er viktig, for ekstremvær på sola kan slå ut satellitter og annen teknologi i bane og dermed forstyrre kommunikasjon, navigasjon og andre funksjoner på jorda.

Ved riktig store solstormer kan til og med elektrisitetsnettet og strømforsyningen bli ødelagt over store områder, med de konsekvensene for samfunnet dette vil ha.

IRIS vil fortsette å observere sola og dens atmosfære i løpet av de neste to årene. Du kan lese mer om solsatellitten her og her.

For et stort utvalg av bilder og multimedia, se NASAs IRIS-sider. Bildene kan brukes fritt av medier og til ikke-kommersiell bruk.

Kontakt:

Seniorrådgiver Pål Brekke. Tlf: 908 71 961