Et helt år på romstasjonen

NASAs astronaut Scott Kelly og den russiske kosmonauten Mikhail Kornienko ble skutt opp sammen med kosmonaut Gennadij Padalka til den internasjonale romstasjonen fra Bajkonur i Kasakhstan fredag 27. mars 2015.

Til nå har "skiftene" på romstasjonen vart i opp til et halv år. Romorganisasjonene kjenner endringene som skjer med menneskekroppen i løpet av den tiden.

Men forverrer disse endringene seg eller kommer det flere når romfarere er lenger enn et halvt år i rommet? Finnes det en grense for hvor lenge et menneske kan oppholde seg utenfor jorda?

Vektløsheten verst

Til og med på en romstasjon der miljøet holdes likt som på jorda, er rommet et fremmed sted for menneskekroppen.

Alt liv på jorda har utviklet seg i og tilpasset seg tyngdekraften på planeten. Derfor er det i hovedsak vektløsheten som skaper endringene som skjer med menneskekroppen i rommet.

Noe av det først som skjer er at balansesystemet må tilpasse seg vektløsheten og mangelen på opp og ned, noe som kan gi romsyke.

Mark Kelly (lengst til venstre) og Mikhail Kornienko (lengst til høyre) på romstasjonen sammen med resten av Ekspedisjon 42/43 der de to romfarerne skal være et helt år. Foto: NASA TV

Samtidig fordeler blod og andre væsker seg annerledes, fordi de ikke lenger trekkes nedover i kroppen.

Siden musklene ikke lenger arbeider mot tyngdekraft, svekkes muskel- og beinmassen over tid, noe som kan gi osteoporose. For å motvirke dette må romfarere trene to timer hver eneste dag. Men muskel- og beinmassen blir likevel så svekket i løpet av et halvt år i rommet at romfarere må trene seg forsiktig opp igjen når de kommer tilbake.

Overraskende nok svekkes også øynene og synet under lengre opphold i rommet. Det samme gjelder immunsystemet, av grunner forskerne ennå ikke forstår.

Det er også uvisst hvordan bakteriefloraen som befinner seg i menneskekroppen og som påvirker helsa sterkt vil reagere på et langt opphold i rommet. Eller om den kosmisk strålingen der vil endre arvematerialet i cellene.

I tillegg kommer de psykiske utfordringene ved å være langt unna familie og venner, isolert på et trangt sted med lite privatliv, og leve på frysetørret mat og resirkulert vann.

Sammenliknes med tvilling på jorda

Dette er utfordringer som en romferd til Mars vil møte, uansett om de "bare" skal i bane rundt vår røde naboplanet eller lande på overflaten, for en tur dit tar minst ett og et halvt år.

Derfor skal Scott Kelly og Mikhail Kornienko bo og arbeide i hele 342 dager på romstasjonen. Amerikanske og russiske spesialister i rommedisin vil følge de to romfarerne tett, blant annet gjennom en mengde prøver som de må ta fra hverandre.

I tillegg skal dataene sammenliknes med målinger fra Scott Kellys eneggete tvillingbror, som også er astronaut, men som kommer til å være på jorda.

Et suksessfylt internasjonalt samarbeid

- Dette er første gang romfarere på romstasjonen er så lenge som et år i rommet, noe jeg tror blir et av det internasjonale samarbeidets største suksesser, sa Kelly på en pressekonferanse før oppskytingen.

Orion med den europeiske service-modulen plassert under den kapselformete boenheten. Grafikk: ESA/D. Ducros

På 1990-tallet oppholdt enkelte kosmonauter ombord på den russiske romstasjonen Mir seg i et helt år til 14 måneder av gangen. Men kunnskapen innen rommedisin har utviklet seg mye siden den gang.

Imens fortsetter utformingen av blant annet romfartøy, matdyrking og ulike forskningsmetoder som trengs for en bemannet romferd til Mars.