Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
President Donal Trump undertegner det nye amerikanske romdirektivet 11. desember 2017. Foto: NASA/A. Gemignani
NASA/A. Gemignani

Et annet månekappløp

Amerikanerne ønsker seg tilbake til månen, men denne gang i et internasjonalt samarbeid i stedet for et romkappløp.

Mandag 11. desember 2017 undertegnet president Donald Trump et nytt romdirektiv (space policy directive-1) for USAs videre planer for utforskingen av rommet.

Det nye direktivet retter fokuset mot bemannet romfart og utforsking, og er et første steg i å få astronauter tilbake til månen. Denne gang for forskning og bruk over lengre tid.

- Dette skal også danne grunnlaget for en bemannet romferd til Mars og enda lenger ut i rommet, sa Trump da han undertegnet det nye romdirektivet.

Godt samarbeid i rommet

- Direktivet angir den videre kursen for USAs store romprosjekter og legger også opp til muligheten for et internasjonalt samarbeid med andre romnnasjoner, sier sivilingeniør og romfartsekspert Erik Tandberg.

Avtalen om samarbeidet om den internasjonale romstasjonen, som blant annet Canada, Europa, Japan og Russland er en del av, går ut i 2024. Gjennom sitt medlemskap i den europeiske romorganisasjonen ESA er Norge også med i dette samarbeidet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den internasjonale romstasjonen hilser sola i 2009. Foto: NASA</para></section>

Den internasjonale romstasjonen hilser sola i 2009. Foto: NASA

- Det er ennå ikke fast bestemt hva USA ønsker skal skje med romstasjonen etter 2024, men samarbeidet har vært så godt at det ligger an til samarbeid også om det neste store romprosjektet, som er å komme seg tilbake til månen, sier Tandberg.

Også Europa, Japan, Kina og Russland ønsker seg til månen og har begynt å utvikle planene og teknologien som er nødvendig for dette.

Ny romstasjon i bane rundt månen

Det nye amerikanske romfartøyet Orion er allerede under full utvikling og vil få en europeisk modul, som nå er under bygging av ESA og Airbus i Tyskland.

For å komme seg til månen og lenger ut i rommet trengs en bærerakett som er stor og kraftig. Nettopp det er den nye amerikanske bæreraketten, kalt Space Launch System, som er under bygging og testing.

- Noe av det som kan bli aktuelt er en liten romstasjon i bane rundt månen, sier Tandberg. Orion-fartøyet kan da frakte romfarere fra jorda til denne romstasjonen og tilbake.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Orion med den europeiske service-modulen plassert under den kapselformete boenheten. Grafikk: ESA/D. Ducros</para></section>

Orion med den europeiske service-modulen plassert under den kapselformete boenheten. Grafikk: ESA/D. Ducros

Fra romstasjonen rundt månen kan russiske fartøy ta romfarere ned til månens overflate og tilbake til romstasjonen.

Under den store romkonferansen som var i Australia høsten 2017 ble det bestemt at en slik internasjonal løsning skulle utredes.

- Så får vi se hva som kommer ut av den analysen og hvordan det passer med USAs planer om å dra tilbake til månen, sier Tandberg.

Mer fra den private romindustrien

Det nye romdirektivet ønsker også å trekke amerikansk kommersiell virksomhet inn i romprogrammet i mye større grad enn i dag.

Flere bedrifter i USA undersøker allerede mulighetene for at deres produkter og tjenester kan bli nyttige for bemannete romferder til månen. Det samme gjør europeiske bedrifter til ESA.

- I dag er det Lockheed Martin, som bygger den amerikanske modulen av Orion-fartøyet, som er kommet lengst i å utarbeide løsninger for en base på månen, sier Tandberg.

Men også firmaer som SpaceX, som frakter forsyninger og mannskap til romstasjonen med sitt Dragon-fartøy, fly- og romfartøyprodusenten Boeing, romselskapet Blue Origins og flere andre bedrifter kan komme inn i bildet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NASAs nye og enorme bæreraketter i Space Launch System hadde en vellykket test 28. juni 2016. Space Launch System skal frakte astronauter til månen og til Mars. Foto: NASA/B. Ingalls </para></section>

NASAs nye og enorme bæreraketter i Space Launch System hadde en vellykket test 28. juni 2016. Space Launch System skal frakte astronauter til månen og til Mars. Foto: NASA/B. Ingalls 

Romdirektivet sier ikke noe om når romfarere skal sendes tilbake til månen eller hvordan. Dette vil bli mer klart når det neste amerikanske rombudsjettet legges frem tidlig i 2018.

- Først da vil vi få en idé om hvilke tidsrammer og romprogrammer det her er snakk om, hvordan måneplanene skal gjennomføres og hvordan et internasjonalt samarbeid om disse kan se ut, sier Tandberg.

Mest sannsynligvis vil penger bli bevilget år for år avhengig av konkrete planer som legges frem av NASA og romindustrien.

- Det er likevel tydelig at amerikanerne helst vil ha et internasjonalt samarbeid og ikke et nytt kappløp i rommet, for det gode samarbeidet om romstasjonen viser at romnasjonene klarer å samarbeide selv i vanskelige tider, avslutter Tandberg.

Kontakt

Erik Tandberg – Sivilingeniør og romfartsekspert – Norsk Romsenter – 22 51 18 33