Er svarte lyn vanlige?

De svarte lynene dannes på samme måte som vanlige lyn, av elektrisk ladde skyer i atmosfæren.

Siden de svarte lynene er utbrudd av gammastråling, lyser de ikke og kalles derfor for svarte lyn (dark lightning).

De svarte lynene har vært kjent siden 1991, men det har vært uvisst hvor ofte de forekommer og om de har noen sammenheng med vanlige lyn.

Nå har professor Nikolai Østgaard ved Birkeland Centre for Space Science og Institutt for fysikk og teknologi ved Universitet i Bergen, og hans kolleger, oppdaget at svart lyn etterfølges av vanlig lyn.

Sett av to ulike satellitter

I data fra et tordenvær over Venezuela i 2006 som ble undersøkt av to ulike satellitter, en som registrerte gammastråling, og en som så synlig lys, fant forskerne et svart lyn som ble etterfulgt av en puls av radiobølger og vanlig lyn.

Utviklingen av et svart lyn. Først oppstår en lederstrøm (oransje), så bryter det svarte lynet ut og etterfølges av et synlig lyn (gult). Illustrasjon: Studio Gohde

I tordenskyen dannet det seg et kraftig elektrisk felt der elektronene fikk hastigheter opp mot lysets fart.

Når disse superraske elektronene kolliderte med molekyler i lufta rundt, oppstod både gammastråling, andre typer stråling av lavere energi, samt radiobølger.

Deretter oppstod lynglimt av den synlige typen. Det hele var over på 300 millisekunder.

Østgaards undersøkelse fant også dobbelt så mange svarte lyn som tidligere forskning har oppdaget.

Lynforskning på romstasjonen

- Kanskje er både svarte og synlige lyn grunnleggende deler av prosessen som danner lyn, men det trengs det mer forskning til for å fastslå, sier Nicolai Østgaard i en pressemelding fra the American Geophysical Union.

De har publisert den nye forskningen i sin vitenskapelige journal Geophysical Research Letters.

Lyn finnes på flere av planetene i solsystemet. Her er lyn på overflaten av Venus. Illustrasjon: ESA 

I løpet av de neste tre årene vil den europeiske romorganisasjonen ESA skyte opp et eksperiment som heter the Atmospheric Space Interactions Monitor (ASIM).

ASIM skal sitte utenpå det europeiske romlaboratoriet Columbus ombord på den internasjonale romstasjonen og se etter gamma- og røntgenstråling fra ulike typer lyn som svarte lyn, alver, feer og jets i jordas atmosfære.

Østgaard er en del av forskergruppen som står bak ASIM og håper at detektoren vil kaste mer lys over de svarte lynene.

Norsk Romsenter støtter forskningen med ASIM.

Du kan se en video av de nye forskningsresultatene om svarte lyn her.