Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
NASA testet månestøv fra Apollo 11 på flere ulike typer planter. Foto: NASA
NASA

Er støvet på månen farlig?

NASA testet månestøv på ulike dyr og planter. Hvordan gikk det?

Romorganisasjonene skal tilbake til månen, denne gang for å bli. Norsk industri er med på ferden.

Kanskje kan støvet som dekker månens overflate brukes som både byggemateriale og energikilde.

Etter den første månelandingen for 50 år siden måtte NASA være helt sikre på at månestøvet ikke inneholdt noen skadelige smittestoffer.

Astronautene ble derfor desinfisert og satt i karantene med det samme de kom tilbake til jorda. I tre uker fikk de bare møte NASAs leger og andre ansatte som holdt øye med dem.

Testet på alle de store dyregruppene

For riktig å undersøke om støvet fra månen var smittefarlig, testet NASA det ut på flere dyr og planter.

Forskerne gav en gruppe av forsøksorganismene ubehandlet månestøv. En annen gruppe fikk månestøv som hadde blitt sterilisert ved hjelp av varme.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Enkelte plantearter vokste bedre på månestøvet enn i vanlig jord. Foto: NASA</para></section>

Enkelte plantearter vokste bedre på månestøvet enn i vanlig jord. Foto: NASA

Blant forsøksorganismene var det mus, vaktler, reker, østers, husfluer og kakerlakker.

NASAs eksperter lot også flere typer planter vokse i jord med månestøv, deriblant tomatplanter, tobakksplanter, løk, kål, bregner og gress.

Kan være skadelig likevel

Heldigvis utviklet ingen av astronautene tegn til sykdom. Det gjorde heller ingen av dyrene eller plantene som ble utsatt for månestøvet.

Verken musene, vaktlene, rekene, husfluene eller kakerlakker så ut til å lide noen nød etter å ha fått i seg månestøvet. For kakerlakkene var det heller det motsatte, de trivdes godt.

Kun østersene ble dårlige, og det fant NASA ut var fordi de var i gytesesongen.

Heller ikke plantene så ut til å mistrives i månestøvet. Faktisk var det noen av dem som vokste ekstra godt i overflatematerialet fra månen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Astronautene fikk ofte månestøv på romdraktene sine og dro det med seg inn. Foto: NASA</para></section>

Astronautene fikk ofte månestøv på romdraktene sine og dro det med seg inn. Foto: NASA

Senere undersøkelser har likevel vist at månestøvet kan være farlig, men ikke slik som NASA fryktet.

Siden månestøvet ikke er erodert slik mineraler på jorda er det av vind og vann, har partiklene i månestøvet mange og skarpe kanter. Derfor irriterer månestøvet øyne, nese og lunger.

I tillegg er det veldig fint og fyker lett, og dermed lett å få på romdrakten, dra med seg inn i romfartøyet, og å puste inn.

Derfor kan kanskje månestøvet gi økt risiko for kreft og andre sykdommer i luftveiene på lang sikt.