Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESAs italienske astronaut, Luca Parmitano, under reparasjon av partikkelobservatoriet AMS-02 utenpå romstasjonen i januar 2020. Foto: NASA/ESA
NASA/ESA

En romvandrer vender tilbake

Her er noe av det en astronaut på romstasjonen forsker på.

Etter et halvt år ombord på den internasjonale romstasjonen, landet ESAs italienske astronaut, Luca Parmitano, trygt på steppene i Kasakhstan torsdag den 6. februar 2020.

Herfra ble han tatt med til den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan.

Så bar det til den europeiske romorganisasjonen ESAs astronautsenter i Köln i Tyskland, for intervju og pressekonferanse der. Du kan se video av det her.

Den største reparasjonen i rommet siden Hubble

Det har vært travle dager for Luca i rommet. I løpet av fire lange romvandringer reparerte og oppgraderte Luca og hans amerikanske kollega, Andrew Morgan, partikkelobservatoriet AMS-02 utenpå romstasjonen.

Nå kan AMS-02, som har norsk teknologi fra firmaet IDEAS, fortsette jakten på mørk materie og mørk energi.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs italienske astronaut, Luca Parmitano, under reparasjon av partikkelobservatoriet AMS-02 utenfor romstasjonen i januar 2020. Foto: NASA/ESA</para></section>

ESAs italienske astronaut, Luca Parmitano, under reparasjon av partikkelobservatoriet AMS-02 utenfor romstasjonen i januar 2020. Foto: NASA/ESA

De fire romvandringene gjorde Luca til den europeiske astronauten som har vært utenfor romstasjonen lengst. Tidligere var det norsk-svenske Christer Fuglesang som hadde den rekorden.

Luca og Andrew hadde trent i årevis på reparasjonsjobben de skulle gjøre i rommet. Omtrent halvparten av tiden til astronautene på romstasjonen går med til reparasjoner, vedlikehold, oppgradering, montering eller nedmontering av utstyr og vitenskapelige eksperimenter.

Resten av tiden bruker de til å utføre mange forskjellige vitenskapelige eksperimenter for romorganisasjonene som drive romstasjonen og deres samarbeidspartnere.

Forbereder nye måneferder

Hver astronauts oppdrag får sitt eget navn og emblem. Lucas oppdrag het denne gang Beyond (bortenfor).

Dette oppdraget skulle teste noe av det som er nødvendig for at mennesker skal komme seg bortenfor lav jordbane, ut til månen og enda lenger ut i rommet.

De store romorganisasjonene har planene klare for en romstasjon i bane rundt månen, samt landinger nede på overflaten for å forske, trene og kartlegge ressursene som finnes der.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Analog-1 styres av astronauter på romstasjonen for å teste kontroll av roboter fra bane. Foto: ESA</para></section>

Analog-1 styres av astronauter på romstasjonen for å teste kontroll av roboter fra bane. Foto: ESA

Sannsynligvis vil roboter som kan jobbe på overflaten, mens astronautene selv er i romstasjonen i bane rundt månen, være til svært god hjelp.

Derfor testet Luca fjernstyring av en rover som befant seg på ESTEC, ESAs teknologisenter i Nederland, fra romstasjonen.

Her styrte Luca roveren gjennom en hinderløype og brukte gripekloen dens til å ta prøver av overflaten. Luca utførte testen på mindre enn en halv time. Du kan lese mer om hvordan han gjorde det her.

Den farlige strålingen

En av de kanskje største utfordringene for både mennesker og teknologi i rommet er kosmisk stråling. Den kommer fra solvinden, strømmen av partikler som sola sender ut, eller fra andre himmellegemer langt ute i rommet.

Jordas magnetfelt beskytter mot denne strålingen, men til og med på romstasjonen kan det bli mye stråling når sola har store utbrudd.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik kan menneskekroppen beskyttes mot stråling i rommet. Grafikk: ESA</para></section>

Slik kan menneskekroppen beskyttes mot stråling i rommet. Grafikk: ESA

Derfor har alle de europeiske astronautene på seg et dosimeter som måler strålingen de utsettes for. Luca hadde denne måleren på seg til og med under romvandringene.

Han tok også med seg 12 andre strålingsdetektorer som har sittet på ulike steder i den europeiske laboratoriemodulen Columbus. Dette forsøket heter Dosis 3D og danner et tredimensjonalt kart over strålingen romlaboratoriet får.

Disse målingene vil hjelpe romorganisasjonene til å se hva slags steder ombord på en romstasjon som får mest og minst kosmisk stråling. Det kan komme godt med i fremtidige romferder.

Avsluttet norsk eksperiment

Astronautene på romstasjonen hjelper også til med mer jordnær forskning.

Den 25. oktober 2019 tok Luca ned NORAIS, et norskledet eksperiment som har sittet på romstasjonen og kartlagt skipstrafikken på jorda siden 2013.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NORAIS-1 og NORAIS-2, de norske AIS-instrumentene på romstasjonen, ble styrt fra kontrollsenteret N-USOC i Trondheim. Foto: ESA</para></section>

NORAIS-1 og NORAIS-2, de norske AIS-instrumentene på romstasjonen, ble styrt fra kontrollsenteret N-USOC i Trondheim. Foto: ESA

Det var slutten ikke bare for det vellykkete eksperimentet, men også kontrollrommet som har styrt NORAIS ved Ciris i Trondheim.

Dette forsøket er også et av dem som har vært på romstasjonen aller lengst. I 2012 reddet denne sporingen av skip livet til en islandsk fisker som forliste i Norskehavet.

Jakter på lyn fra romstasjonen

Før Luca dro tilbake til jorda, avsluttet han også forsøk innen ernæring, tidsoppfattelse, energibalanse og tilvenning av bevegelser i rommet.

Men selv om Luca nå er trygt tilbake på jorda, fortsetter flere av eksperimentene på romstasjonen.

Et av dem er ASIM, som kartlegger lyn og gammaglimt høyt oppe i atmosfæren. Forskere ved Birkeland Centre for Space Science ved Universitetet i Bergen er med på dette forsøket. Du kan lese mer om det her.