Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Det elektriske og selvstyrte luftskipet Stratobus er en pseudosatellitt, en mellomting mellom en satellitt og en drone. Grafikk: Thales Alenia Space
Thales Alenia Space

Elektrisk og selvstyrt luftskip

Stratobus skal sørge for forskning, overvåking og telekommunikasjon. Norske CMR-Prototech har laget luftskipets brenselceller.

Stratobus skal gå i en høyde av cirka 20 kilometer, i den lavere stratosfæren. Her er vinden rolig nok til at de elektriske motorene kan holde luftskipet i stabil posisjon.

Fra denne høyden kan luftskipet se store områder, nesten som en satellitt, og samtidig være relativt mobil, litt som en drone. 

Dermed er luftskipet passende for nyttelaster som skal forske på atmosfære og klima, holde øye med miljø og landbruk, overvåke land- og havområder, og sørge for internett- og mobil telekommunikasjon.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/_cAkoaK3feQ" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

- Stratobus er en mellomting mellom en drone og en satellitt og kan holde permanent øye med bestemte regioner fra stor høyde, sier Jean-Philippe Chessel, leder for prosjektet ved Thales Alenia Space til Space.com.

Siden Stratobus går på strøm og er utstyrt med solcellepaneler, er den også miljøvennlig.

Første fartøy i nytt rommarked

Det er den fransk-italienske romindustrigiganten Thales Alenia Space som skal bygge luftskipet, sammen med flere franske og et canadisk selskap. CMR Prototech i Bergen har laget et regenerativt brenselcellesystem til luftskipet.

CMR Prototech har lang fartstid i romindustrien og leverer blant annet teknologi til et av de to hovedinstrumentene på romteleskopet Euclid, samt vekstkamre for dyrking av planter på den internasjonale romstasjonen.

Det nye markedet for pseudo-satellitter i stor høyde, eller HAPS, er beregnet til å ligge på cirka 1 milliard dollar frem til 2020, men har til nå manglet passende fartøy.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>SvalSat, KSATs bakkesegment for nedlesing av satellitter på Svalbard. De små antennene tilhører KSAT Lite, bakkesegmentet spesielt utviklet for småsatellitter. Foto: KSAT</para></section>

SvalSat, KSATs bakkesegment for nedlesing av satellitter på Svalbard. De små antennene tilhører KSAT Lite, bakkesegmentet spesielt utviklet for småsatellitter. Foto: KSAT

- Siden Stratobus kan skue ut til 500 kilometers avstand er vi overbevist om at dette luftskipet vil ta en stor del av markedet for HAPS, sier Jean-Loic Galle, direktør for Thales Alenia Space.

2 år til første prototyp

Stratobus-prosjektet har fått 20 millioner euro av franske myndigheter. Dette dekker en utviklingsfase på 24 måneder som skal resultere i en prototyp av luftskipet.

Den første kommersielle utgaven av Stratobus skal kvalifiseres og sertifiseres for bruk i 2020. Flere kjøpere har allerede meldt sin interesse.

De store romorganisasjonene satser også på det nye rommarkedet for småsatellitter og deres bakkesegment, samt den private luftfarten.