Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Slik skal romfartøyet DART dytte til en liten asteroide som går i bane rundt en større asteroide. Illustrasjon: NASA
NASA

ESA og NASA vil dytte til asteroide

I november er Norge med på å bestemme finansieringen av nye romprosjekter.

Flere ganger om året dukker det opp nye asteroider svært nær jorda. Ofte ser vi dem ikke før de nesten er her.

Romorganisasjonene følger flere tusen asteroider og andre nærgående himmellegemer. Hele tiden oppdager vi nye.

Men hva gjør vi den dagen en asteroide er på vei mot jorda? Kan vi dytte den bort, og hvordan?

To romferder

Det er dette Asteroid Impact Deflection Assessment (AIDA) skal teste. AIDA er et samarbeid mellom NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA. 

AIDA består av to romferder. NASAs del heter Double Asteroid Impact Test (DART) og er et romfartøy som skal smelle inn i liten asteroide, for å se om det påvirker asteroiden og banen dens.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>DART skal krasje inn i den lille asteroiden Didymos B for å dytte den ut av bane rundt den større asteroiden Didymos A. Illustrasjon: ESA/ScienceOffice</para></section>

DART skal krasje inn i den lille asteroiden Didymos B for å dytte den ut av bane rundt den større asteroiden Didymos A. Illustrasjon: ESA/ScienceOffice

ESAs del heter Hera. Dette romfartøyet skal undersøke asteroiden som DART krasjet inn i, og den større asteroiden som den lille går i bane rundt.

Denne uken møtes ESA og NASA i Roma for å fortsette utviklingen av AIDA.

Lettere å måle baneendringer

AIDA skal dra til Didymos, en dobbeltasteroide som befinner seg cirka 11 millioner kilometer ute i rommet.

Her er den store asteroiden, kalt Didymos A, 780 meter i diameter. Dens lille følgesvenn, kalt Didymos B, er bare 160 meter i diameter. Det er på størrelse med den store pyramiden i Egypt.

Disse asteroidene har blitt nøye valgt ut for å teste asteroidedytting.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Romsonden Hera (t.h.) tar med seg flere nanosatellitter til asteroiden Didymoon. Illustrasjon: ESA/SpaceOffice.org</para></section>

Romsonden Hera (t.h.) tar med seg flere nanosatellitter til asteroiden Didymoon. Illustrasjon: ESA/SpaceOffice.org

Siden begge asteroidene har nokså liten masse, beveger Didymos B seg relativt sakte rundt Didymos A. Farten er på noen få centimeter per sekund.

Dermed er det mye lettere å måle endringer i banen til denne lille asteroiden på dens vei rundt sin hovedasteroide, enn endringer i banen til en enslig asteroide som går rundt sola.

Skytes opp i 2021

Amerikanske DART bygges allerede nå, for den skytes opp sommeren 2021. DART smeller inn i Didymoon i september 2022.

Med seg har DART en italiensk CubeSat, en satellitt som bare er 10 centimeter i hver dimensjon og veier mindre enn ett kilo. I Norge bygger studentgruppen NTNU Orbit bygger sin egen CubeSat.

Europeiske Hera er nesten ferdig utformet og klar til å bli bygget. Den skal ha med seg to CubeSatellitter som skal teste satellittkommunikasjon og autonom navigasjon i rommet.

Den italienske nanosatellitten, kalt Light Italian CubeSat for Imaging of Asteroids (LICIACube), skal observere sammenstøtet mellom DART og Didymos B.

Hera skytes opp i oktober 2024 og er fremme ved Didymos to år senere.

Nå trenger Hera finansiering på høstens konferanse for de europeiske romministrene, kalt Space 19+. Her er Norge med på å bestemme hvilke av ESAs romprosjekter som skal finansieres og bygges de neste årene.

Fra eksperiment til forsvarsmetode

- DART kan utføre oppdraget sitt uten Hera, men sammen vil de to romfartøyene gi mye mer informasjon om endringene av banen til en asteroide etter dytting, sier Ian Carnelli, prosjektleder for Hera ved ESA.

Med Hera vil romorganisasjonene få nok data til å gjøre dette engangseksperimentet om til en metode som kan brukes på andre asteroider.

I tillegg vil Hera bli den første romsonden til å undersøke en dobbeltasteroide. Slike asteroider har til nå vært lite utforsket, selv om kanskje 15 prosent av alle asteroidene er dobbeltasteroider.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Landingssonden Philae (midten) på vei fra kometsonden Rosetta (til venstre) til kometen 67P (til høyre). Illustrasjon: ESA.</para></section>

Landingssonden Philae (midten) på vei fra kometsonden Rosetta (til venstre) til kometen 67P (til høyre). Illustrasjon: ESA.

- Det er også viktig at Europa er med på denne asteroidetesten, for det å forsvare planeten vår mot asteroider er et internasjonalt arbeid som vil komme alle på jorda til gode, sier Carnelli.

ESA har tidligere hatt romsonden Rosetta i bane rundt en komet, og landet en sonde på kometen. Det ESA lærer ved Didymos-asteroidene vil kunne brukes i senere romferder til andre asteroider eller kometer.