Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Banesonden Mercury Planetary Orbiter er en del av BepiColombo som skal forske på Merkur. Her under testing. Foto: ESA/Le Floch
ESA/Le Floch

Disse mysteriene skal løses ved Merkur

Romsonden BepiColombo er på vei til solsystemets innerste planet.

Den europeiske romorganisasjonen ESAs romsonde BepiColombo var en svipptur forbi jorda i forrige uke. Det var siste gang romsonden så jorda, før ferden fortsetter til Merkur, solsystemets innerste planet.

BepiColombo reiser til Merkur med teknologi levert av norsk romindustri. Du kan lese mer om det her.

Fortsatt er mye ukjent om solsystemets innerste planet. Her er noen av de mysteriene som BepiColombo skal gi svar på.

Hvor ble Merkur til?

Den innerste planeten i solsystemet er bare litt større enn jordas måne, og bruker bare 88 dager på en runde rundt sola. Avstanden mellom Merkur og sola er bare en tredjedel av avstanden mellom jorda og sola.

Den første romsonden til å utforske Merkur var amerikanske Messenger. Den gikk i bane rundt Merkur fra 2011 til 2015. Her fant Messenger ut at overflaten på Merkur inneholder overraskende store mengder kalium og forholdsvis lite av det radioaktive grunnstoffet thorium.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Merkur sett av Messenger i 2011. De falske fargene viser ulike geologiske forhold på overflaten. Foto: NASA</para></section>

Merkur sett av Messenger i 2011. De falske fargene viser ulike geologiske forhold på overflaten. Foto: NASA

- Kalium fordamper svært raskt i et varmt miljø, mens thorium ikke gjør det. Derfor har planeter som ble dannet nær sola vanligvis mer thorium enn kalium i overflaten, sier Johannes Benkhoff, ESAs prosjektforsker for BepiColombo.

Men forholdsmengden mellom kalium og thorium på Merkur er mer lik den som fines på Mars. Betyr det at Merkur ble dannet ute ved banen til Mars, og så dyttet lenger inn i solsystemet? Er det derfor Merkur har så stor kjerne?

Skyldes månen Merkur?

- En teori er at tidlig i planetens historie ble Merkur truffet av et stort himmellegeme, sier Benkhoff.

Dette sammenstøtet var så voldsomt at det rev bort de ytterste lagene av Merkur, slik at bare kjernen med et tynt lag utenpå ble igjen. Kollisjonen sendte også planeten innover mot sola.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>BepiColombo består av to romsonder, Mercury Magnetospheric Orbiter (til venstre) som skal undersøke Merkurs magnetfelt og exosfære, og Mercury Planetary Orbiter som skal forske på Merkurs ytre, sammensetning og indre. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

BepiColombo består av to romsonder, Mercury Magnetospheric Orbiter (til venstre) som skal undersøke Merkurs magnetfelt og exosfære, og Mercury Planetary Orbiter som skal forske på Merkurs ytre, sammensetning og indre. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Var det kanskje jorda som traff Merkur den gang? Og restene etter denne kollisjonen ble til månen for cirka 4,5 milliarder år siden?

BepiColombo består av to banesonder, en europeisk og en japansk. ESAs banesonde Mercury Planetary Orbiter (MPO), skal kartlegge overflaten av Merkur i høy detalj.

Flere av instrumentene ombord skal undersøke den kjemiske og geologiske sammensetningen. Det kan gi svar på hvor i solsystemet Merkur ble til.

Finnes det vann på Merkur?

På overflaten av solsystemets innerste planet er det skikkelig varmt. Opp til 450 grader Celsius. Men overraskende nok finnes det likevel is av vann her.

Messenger tok bilder av flere kratre ved nordpolen på Merkur. Disse kratrene reflekterte lyset fra sola. Kanskje skyldtes det is i bunnen av dem.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kratre ved nordpolen på Merkur som kan ha vann i form av is. Grafikk: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington</para></section>

Kratre ved nordpolen på Merkur som kan ha vann i form av is. Grafikk: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Sannsynligvis kom vannet på Merkur med asteroider som krasjet inn i planeten tidligere i dens historie. I kratre som ligger i evig skygge kan dette vannet ha overlevd som is i flere titalls millioner år.

- Til nå har vi ikke klart å detektere vannis på Merkur direkte, men det skal vi gjøre ved hjelp av instrumentene på MPO, samt finne ut hvor mye vann som er der og hvor det kommer fra, sier Benkhoff.

Er Merkur død eller levende?

Overflaten på Merkur er helt bar og dekket av kratre. Men her finnes også merkelige hulrom, som forskerne tror skyldes fordamping av materiale fra planetens indre.

- Disse hulrommene ser ut til å være relativt nye. Kanskje skyldes det materiale fra Merkurs ytre lag som sublimerer ut i rommet, sier Benkhoff.

Den grundige kartleggingen av overflaten som BepiColombo skal gjøre vil vise om de mystiske hulrommene har blitt større eller mindre siden Messenger var der.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Krater på Merkur med flere små hulrom (nederst til høyre) i bunnen. Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington</para></section>

Krater på Merkur med flere små hulrom (nederst til høyre) i bunnen. Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

- Viser det seg at disse hulrommene har endret seg over tid, betyr det at Merkur ikke er geologisk død, som månen vår er. Det vil være et av de meste fantastiske resultatene vi kan få med BepiColombo, sier Benkhoff.

Forskerne vil også prøve å finne ut om hulrommene på Merkur skyldes den ekstreme varmen, elektrisk ladde partikler fra sola, eller noe helt annet.

Hvorfor er Merkur så mørk?

Med sitt bare og krater-arrete utseende minner Merkur om månen. Men solsystemets innerste planet er mye mørkere, og reflekterer bare to tredeler så mye lys som det materiale fra månen gjør.

MPO skal kartlegge både den kjemiske og mineralogiske sammensetningen av overflaten.

- Kanskje inneholder Merkurs overflate liknende materialer som på andre planeter, men at den ekstreme varmen gjør disse materialene mørkere. Eller kanskje består Merkurs overflate av grafitt, som er en svært mørk forbindelse, sier Benkhoff.

Hva skaper Merkurs magnetfelt?

Merkur er en av de få planetene i solsystemet som har et magnetfelt. Selv om dette bare er en hundredel så sterkt som jordas magnetfelt, er det uventet at en så liten planet som Merkur har magnetisme.

- Det betyr at Merkurs kjerne eller deler av den fortsatt er flytende. Merkur har også tidevannsbølger på overflaten, som betyr at det må være flytende materialer i dens indre, sier Benkhoff.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Merkurs lag: Fast kjerne (rødt), flytende kjerne (oransje), mantel (grått) og skall (ytterst). Grafikk: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington  </para></section>

Merkurs lag: Fast kjerne (rødt), flytende kjerne (oransje), mantel (grått) og skall (ytterst). Grafikk: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington  

Både MPO og den japanske banesonden MMO skal måle ulike sider ved Merkurs magnetfelt. Det vil kunne gi svar på hva som skaper Merkurs magnetfelt og hvordan det påvirkes av og samspiller med sola, som jordas magnetfelt gjør.

Vil du vite mer om det BepiColombo skal forske på, se denne pressekonferansen.

For helt oppdatert informasjon, følg @BepiColombo, @esaoperations og @esascience, samt @ESA_Bepi, @JAXA_MMO og @ESA_MTM på Twitter.