Dette skjedde med klimaet i 2017

Stadig flere satellitter gir gode klimadata. Her er noe av det viktigste satellittene målte av klimaet i 2017.

Satellitter måler mange ulike parametre av jordas klima og miljø. De er essensielle i dette arbeidet siden satellittene dekker store områder på kort tid, jevnt og trutt, uansett forholdene på bakken, i fjerne og utilgjengelige strøk.

Ved hjelp av satellitter får forskerne også data i nær sanntid. Fordi satellitter vanligvis er aktive flere år i rommet, utgjør målingene deres lange tidsserier med data. Dette er nødvendig for å kunne se endringer over tid og skille dem fra kortvarige svingninger.

Både norske forskere og offentlige etater bruker data fra Copernicus, det store europeiske programmet for overvåking av klima og miljø ved hjelp av satellitt.

Tredje varmeste år målt

Satellittenes målinger av den globale gjennomsnittstemperaturen viser at 2017 er det tredje varmeste året som har blitt målt.

Global gjennomsnittstemperatur i troposfæren fra 1980 til og med 2017, målt av satellitt. Data: RSS. Grafikk: University of York

- Dette er et par plasser høyere enn jeg trodde 2017 kom til å bli, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for anvendelser ved Norsk Romsenter.

Figuren ved siden av viser satellittmålinger av temperaturen i troposfæren gjennom snart 40 år. Trenden er at den globale gjennomsnittstemperaturen øker.

- I 2017 var værfenomenet El Niño ikke aktivt, men det var likevel usedvanlig varmt, sier Wahl.

Målinger av sjøtemperaturen viser at 2018 starter som et La Niña-år. Dette værfenomenet merkes lite i Europa, men kan påvirke været sterkt i Sør-Amerika, Sørøst-Asia og det sørvestlige USA.

- Dermed blir 2018 mest sannsynligvis kaldere enn 2017, sier Wahl.

Sjøisen krympet dramatisk

I 2016 sank den globale mengden sjøis dramatisk. Det gjorde den også i 2017.

- Sjøisen i Arktis har krympet helt siden satellittmålingene startet, mens tidligere har sjøisen i Antarktis holdt seg stabil eller økt litt, sier Wahl.

Utbredelse av sjøis på den nordlige og sørlige halvkule (øverst), og globalt (nederst) fra 1980 til og med 2017. Data: NSIDC. Grafikk: Climate4you

Men siden 2015 har også sjøisen rundt Antarktis minsket kraftig, og i 2017 var det relativt lite sjøis både i Arktis og Antarktis. Til sammen gjorde det at det globale sjøisdekket var rekordlavt i store deler av 2017.

- Dermed blir det svært spennende å se om sjøisen nå har etablert seg på lave nivåer, eller om den kommer til å krabbe oppover i 2018, sier Wahl.

Iskappene på Grønland og i Antarktis "veies" ved å måle tyngdefeltet. Det ble tidligere gjort av satellittene i Gravity Recovery and Climate Experiment, eller GRACE.

Men i 2017 sluttet de to amerikansk-tyske satellittene å virke. Derfor er det ingen sammenfattete data over utviklingen av polarisen på land i 2017.

- 2017 var likevel ikke det største smelteåret på land, og Grønlandsisen led ikke noe dramatisk tap, sier Wahl.

Etterfølgeren til GRACE, kalt GRACE Follow-On, skytes opp i løpet av 2018. Også det er et samarbeid mellom NASA og den tyske romfartsorganisasjonen DLR.

Flere av satellittene i Copernicus-programmet vil bidra med data over polarisen frem til målingene med de nye GRACE-satellittene starter.

Svak sol, likevel høy temperatur

- For 5-6 år siden økte smeltingen av Grønlandsisen sterkt, men de siste årene har målingene fra GRACE ikke vært like dramatiske, sier Wahl.

I dag stiger verdens havnivå med cirka 3 millimeter i året. Smeltingen av Grønlandsisen er ennå ikke så stor at det dominerer denne stigningen.

Temperaturavvik fra normalen, globalt (øverst) og for Europa (nederst), målt fra 1980 til og med 2017 ved overflaten. Bilde: Copernicus Climate Change Service

- Men siden sjøisen på begge halvkuler har krympet kraftig, vil det ha konsekvenser både for vær og havstrømmer, noe vi kan få se utslaget av i 2018, sier Wahl.

I år vil Copernicus-satelliten Sentinel-5P begynne å måle blant annet metan, aerosoler, og gasser fra vulkanutbrudd. Dette er faktorer som kan påvirke klimaet og som vi vil få vite mer om i 2018.

På den norske satellitten NorSat-1, som ble skutt opp i 2017, sitter det et instrument som måler styrken på solinnstrålingen, noe som er en viktig parameter for å forstå jordas klima. Hva vil den vise i løpet av 2018?

- Det er interessant at den globale gjennomsnittstemperaturen er så høy selv om vi er inne i den svakeste solflekksyklusen på nesten 100 år, sier Wahl.

Stort miljøprogram gir bedre værmodeller

I 2017 ble klimatjenesten til Copernicus operativ, med data som er åpne og tilgjengelige for alle.

European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF), som de meteorologiske instituttene i Europa samarbeider om, bruker data fra Copernicus i sine værvarslingsmodeller.

- Disse værvarslingsmodellene regnes som de beste i verden, og ved å koble Copernicus til ECMWF tar Europa et stort løft i å analysere og modellere klimaet, sier Wahl.

Med Copernicus-programmet er dekningen av satellitter sikret til langt ut på 2030-tallet. Det vil gi lange og gode tidsserier av data, som vil være en gullgruve for de som prøver å forstå hvordan klimaet på jorda utvikler seg.

Kontakt

Terje Wahl – Avdelingsdirektør for anvendelser – Norsk Romsenter -  22 51 18 15 / 901 24 850