Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Solar Orbiter forsker på solas atmosfære, solstormer, solvinden, solas magnetfelt, solas polområder og mer. Illustrasjon: ESA
ESA

Dette så Solar Orbiter på vei til sola

Den nye solsonden har undersøkt utbrudd på sola og skjulte solstormer.

Solar Orbiter skal forske på sola, blant annet dens atmosfære, magnetfelt, polområder og solvinden, strømmen av elektrisk ladde partikler som sola hele tiden sender ut.

Norske forskere ved Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo, er med på å lede arbeidet med instrumentet SPICE ombord på Solar Orbiter. Les mer om det her.

Solar Orbiter har instrumenter som kan måle både rommet rundt solsonden, og samtidig gjøre fjernmålinger av ulike deler av sola. Det gjør Solar Orbiter unik og gir muligheten for helt nye oppdagelser.

Den nye solsonden ble skutt opp i februar 2020 og har vært på vei til sola siden da. Men Solar Orbiter begynte de vitenskapelige målingene på veien, og det har gitt så mye resultater at de nå har blitt publisert som mer enn 50 forskningsartikler.

Mange ørsmå utbrudd -

De aller første dataene fra Solar Orbiter kom sommeren 2020. De viste blant annet at sola er dekket av ørsmå utbrudd. Kanskje kan det forklare hvorfor solas ytre atmosfære, koronaen, er mer enn 1 million grader varmere enn selve overflaten på sola.

Nå har Solar Orbiter undersøkt de ørsmå utbruddene nærmere, og tatt bilder av noen av dem annethvert sekund over en periode.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sola er dekket av utallige små utbrudd som ser ut som leirbål, sett av Solar Orbiter. Foto: ESA</para></section>

Sola er dekket av utallige små utbrudd som ser ut som leirbål, sett av Solar Orbiter. Foto: ESA

Disse bildene, som ble tatt på ekstremt ultrafiolett bølgelengde, viser at de ørsmå utbruddene skyter ut stråler av elektrisk ladd gass, kalt plasma, med en fart på mer enn hundre kilometer per sekund. Disse plasmastrålene varer fra 10 til 20 sekunder hver.

Etterhvert som Solar Orbiter kommer enda nærmere sola, vil den kunne se de ørsmå utbruddene i enda høyere detalj for å undersøke effekten av dem.

- Og ett stort utbrudd

Den 29. november 2020 hadde sola det største utbruddet på mange år. Da slynget sola ut mengder av plasma i en vifteformet sky som spredde seg utover resten av solsystemet.

Da denne skyen av plasma nådde jorda var den mer enn 230 grader bred. Men hvor bred var området på sola som hadde utbrudd og hvor mye spredte skyen seg på veien til jorda?

Skyen fra utbruddet ble undersøkt av både Solar Orbiter, og de andre solsondene i bane rundt jorda: NASAs Parker Solar Probe og STEREO-A, og NASA/ESAs solsonde SOHO.

Denne gang var det ikke mulig å finne ut om størrelsen på området på sola som hadde utbrudd var stort nok til å forklare størrelsen på plasmaskyen eller ikke.

Men dataene viser gode muligheter for å kunne finne ut av dette ved senere utbrudd.

Avslørte tegn på skjult solstorm

Noen ganger oppstår det store stormer på sola som kalles for Coronal Mass Ejection (CME). Da eksploderer magnetfeltet i den lavere delen av solas atmosfære og tar med seg enorme mengder materiale ut i rommet (se bildet nederst i artikkelen).

Slike CME kan slå ut satellitter og annen teknologi i bane rundt jorda, og i ekstreme tilfeller skade strømnettet på bakken. Derfor holder romorganisasjonene øye med solstormer for å kunne varsle dem på forhånd.

Men innimellom skjer slike CME uten noen synlige endringer på sola først. Hvordan kan slike skjulte solstormer sees før de skjer?

En slik skjult CME skjedde i april 2020. Den hadde et magnetfelt som var dobbelt så sterkt som det solstormer pleier å ha. Men til tross for dette, viste den synlige overflaten på sola ingen av de mørke flekkene som kjennetegner slike solstormer.

Men en nøye analyse av bilder fra Solar Orbiter tatt i ekstremt ultrafiolett lys av denne solstormen viste et hulrom med lav tett i solas korona. Dette området av solatmosfæren rev seg løs med en hastighet på noen titalls kilometer per sekund.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Samspillet mellom sola og jorda danner "været" i rommet. Illustrasjon: ESA</para></section>

Samspillet mellom sola og jorda danner "været" i rommet. Illustrasjon: ESA

Det er sakte i forhold til de fleste slike solstormer, som sprer seg ut i rommet med en fart på fra flere hundre til flere tusen kilometer per sekund.

Kanskje kan disse dataene fra Solar Orbiter brukes til å oppdage skjulte CME før de skjer, for å kunne varsle dem bedre.

Nå har Solar Orbiter kommet nær nok sola til at den har startet forskningen for alvor. Dermed vil det komme mye mer nytt fra Solar Orbiter senere.