Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Artemis-1, den første av de nye måneferdene, skytes opp i slutten av august eller begynnelsen på september 2022. Foto: NASA
NASA

Derfor ble måneraketten utsatt

Det er ikke uvanlig at oppskytinger med nye bæreraketter eller romfartøy blir utsatt. Grunnene kan være alt fra tekniske problemer til dårlige værforhold.

Artemis-1 er den første romferden i NASAs nye bemannede romferder til månen. Det skjer med det nye romfartøyet Orion, og den nye bæreraketten Space Launch System (SLS).

Denne gang er det ingen astronauter med, for nå er det romfartøy, rakettmotorer, instrumenter og annet teknisk som skal testes. Ferden går til månen, inn i bane rundt den og tilbake, og vil vare i minst 26 dager.

NASA bygger det nye romfartøyet Orion sammen med den europeiske romorganisasjonen ESA. Norsk industri har eller skal levere teknologi til servicemodulen til Orion-fartøyene. Les mer om det her.

Artemis-1 hadde sitt første oppskytingsvindu mandag 29. august 2022. Men 40 minutter før oppskytingen ble nedtellingen stoppet på grunn av en teknisk feil ved en av rakettmotorene til SLS.

Den neste muligheten for oppskyting er lørdag 3. september. 

Ikke uvanlig for første oppskyting

- Det er ikke uvanlig at en førstegangs oppskyting med ny bærerakett eller romfartøy blir avbrutt og utsatt på grunn av tekniske problemer, sier Jon Harr.

Han har jobbet som oppskytingsleder ved den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana fra 2010 til 2016, og ledet et måneders langt arbeid med å gjøre klar bærerakett og romfartøy til oppskyting på rombasen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>I Artemis-1 vil Orion gå inn i bane rundt månen og være der noen uker. Foto: NASA</para></section>

I Artemis-1 vil Orion gå inn i bane rundt månen og være der noen uker. Foto: NASA

- Alle bæreraketter har en del tester som de gjør av seg selv før oppskyting, i tillegg til de mange testene som blir gjort manuelt for å bekrefte at oppskytingen kan gjennomføres. Feiler bare én av disse selvtestene, går alarmen for hele oppskytingen og så må ingeniørene inn og se hva den skyldes, sier Harr.

Denne gang var det selvtesten til en nedkjølingsprosess på en av de fire hovedmotorene til SLS som utløste alarmen. Før oppskytingen må rakettmotorene kjøles ned slik at de er klare til å ta i mot det svært kalde drivstoffet, som blant annet består av flytende hydrogen.

Jo større, jo mer komplisert

- Noen ganger kan feil før oppskyting ordnes ved hjelp av fjernstyrte mekanismer og tester, men det fungerte ikke for Artemis-1 denne gang, sier Harr.

I tillegg var oppskytingsvinduet på bare to timer, noe som ikke gir mye tid til å ordne feil som oppstår underveis.

Både bæreraketter og romfartøy er svært kompliserte systemer, og de mange forberedelsene og testene som må ha grønt lys før oppskytingen kan gjennomføres er også ekstremt komplekse.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Oppskyting med Ariane 5 den 15. august 2020 ble sett av flere tilskuere på stranden i Kourou. Foto: ESA/CNES</para></section>

Oppskyting med Ariane 5 den 15. august 2020 ble sett av flere tilskuere på stranden i Kourou. Foto: ESA/CNES

- Jo større bæreraketten er, som SLS, jo mer komplisert er den som et helt system. Endres bare ett av de mange stegene i nedtellingsprosessen på grunn av feilsøking, feilretting eller annet, må de påfølgende trinnene i prosessen også skyves på eller omrokkeres, sier Harr.

Det er ikke lett å gjøre mens nedtellingen fortsetter. Dermed går nedtellingen til et visst punkt, og så stoppes den mens problemet undersøkes, slik det skjedde med Artemis-1 den 29. august.

Innrulling tar like lang tid som utrulling

Spørsmålet er nå om problemet med nedkjølingen av rakettmotoren kan løses mens SLS fortsatt står på oppskytingsrampen.

- Det å rulle ut en bærerakett til oppskytingsrampen er en kjempeprosess som for SLS tar hele ti timer. Dermed tar det minst like lang tid å rulle den tilbake til hallen der de lange forberedelsene før utrullingen skjer, sier Harr.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana. Foto: CNES/ESA</para></section>

Den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana. Foto: CNES/ESA

Selv om både de fire store rakettmotorene på hovedtrinnet til SLS og mindre versjoner av de to boosterne er velkjente og godt utprøvde for NASA, er det mye nytt om bord

- Rakettmotorene, deler på hovedtrinnet og det meste av teknologien i boosterne ble utviklet og brukt i flere tiår til å skyte opp romfergen. Men de er nå i en ny konfigurasjon med forlengede drivstofftanker og nye festemekanismer, tilkoblinger, styringselektronikk og annet, sier Harr.

Værforholdene må være riktige

Skal en oppskyting gjennomføres må ikke bare alt det tekniske fungere perfekt. Værforholdene må også være riktige.

- Alle typer bæreraketter er følsomme for visse værparametre. Noen typer bæreraketter er følsomme for regn, om det vil kunne fryse på de iskalde drivstofftankene, mens andre er følsomme for vind i høye luftlag, og hvor mye det vil påvirke styringen av bæreraketten, sier Harr.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Space Launch System (SLS) er NASAs nye store bærerakett som skal skyte opp romfartøy til månen og lenger ut i rommet. Her før fyringstest. Foto: NASA</para></section>

Space Launch System (SLS) er NASAs nye store bærerakett som skal skyte opp romfartøy til månen og lenger ut i rommet. Her før fyringstest. Foto: NASA

Noe som alle oppskytinger prøver å unngå er tordenvær. Lyn kan slå ned i bæreraketten og forstyrre det elektriske systemet ombord.

- Lyn har slått ned i bæreraketter ved tidligere oppskytinger og det har gått bra, men er noe alle ønsker å unngå, sier Harr.

Ekstrem sikkerhet for bemannede oppskytinger

Selv om SLS har blitt testet flere ganger på bakken er det stor forskjell på det og en ekte oppskyting.

- Bæreraketter oppfører seg ulikt på bakken og når de kommer opp i høyere luftlag der rakettens hastighet samt trykk og temperatur er annerledes enn nærmere landjorda. Det gjelder også ved overgangen fra atmosfæren og ut i rommet, sier Harr.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NASAs nye og enorme bæreraketter i Space Launch System hadde en vellykket test 28. juni 2016. Space Launch System skal frakte astronauter til månen og til Mars. Foto: NASA/B. Ingalls </para></section>

NASAs nye og enorme bæreraketter i Space Launch System hadde en vellykket test 28. juni 2016. Space Launch System skal frakte astronauter til månen og til Mars. Foto: NASA/B. Ingalls 

Siden SLS skal brukes til å skyte opp astronauter, er det ekstra strenge sikkerhetskrav til dette oppskytingssystemet.

- Her må alt fungere perfekt og sikkerhetsmekanismene som gjelder for vanlige oppskytinger er doblet eller triplet. Det gjør det hele ekstra komplisert og utfordrende å gjennomføre, sier Harr.

Kontakt

Marianne Moen – Kommunikasjonssjef – Norsk Romsenter – 480 63 743