Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Stort krater i Nilosyrtis Mensae, overgangsregionen mellom den nordlige og sørlige halvkule på Mars, sett av Mars Express. Foto: ESA/DLR/FU Berlin, CC BY-SA 3.0 IGO
ESA/DLR/FU Berlin, CC BY-SA 3.0 IGO

Der nord møter sør på Mars

...Kan det ha vært isbreer. Finnes det fortsatt is under overflaten?

Den nordlige og sørlige halvkule på Mars er svært forskjellig. I nord er landskapet flatt og glatt, og ligger flere kilometer lavere i høyde enn i sør. Her er overflaten dekket med kratre og spor av vulkansk aktivitet i tidligere tider.

Der de to halvkulene møtes ser landskapet ut som det er brutt opp i blokker, fragmentert og oppdelt.

Et område av denne overgangsregionen på Mars heter Nilosyrtis Mensae. Det har nå blitt undersøkt nærmere av den europeiske romorganisasjonen ESAs romsonde Mars Express, som tidligere har funnet spor av grunnvann på Mars

Sakte filt ned

Nilosyrtis Mensae ser litt ut som en labyrint, med flere daler og kanaler som skjærer seg gjennom landskapet. Vann, vind og is har erodert overflaten i så stor grad at fjell, daler og kratre har blitt sakte filt ned.

Dette sees i det store krateret på bildet øverst i artikkelen. Her finnes avrundete og mykt utseende kanter, slake skråninger og en flat bunn som har blitt fylt med sedimenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Høydeforskjellene i Nilosyrtis Mensae, sett av Mars Express. Blått viser -1500 meters høyde og hvitt viser +1500 meters høyde. Foto: ESA/DLR/FU Berlin, CC BY-SA 3.0 IGO</para></section>

Høydeforskjellene i Nilosyrtis Mensae, sett av Mars Express. Blått viser -1500 meters høyde og hvitt viser +1500 meters høyde. Foto: ESA/DLR/FU Berlin, CC BY-SA 3.0 IGO

Alt dette tyder på at krateret både er gammelt og har hatt mye erosjon. Erosjonsprosesser har også dannet de runde åsene og flate fjelltoppene, såkalte mensae, som ligger både i og rundt krateret.

Bildene ble tatt av Mars Express 29. September 2019. Hvert bildepunkt dekker 15 meter. 3D-versjon finner du her

Store breer av is og stein

Men det er ikke bare fordi Nilosyrtis Mensae ligger i overgangssonen mellom nord og sør på Mars at forskerne vil vite mer om dette området. Det kan også si mye om historien til vannet som en gang fantes i store mengder på Mars.

Nilosyrtis Mensae har antakeligvis hatt mange store isbreer som beveget seg sakte gjennom dalene og over platåene, og dro med seg mye materiale på veien.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Nilosyrtis Mensae og regionen rundt. Den hvite rammen viser området sett av Mars Express i september 2019. Foto: NASA/MGS/MOLA Science Team</para></section>

Nilosyrtis Mensae og regionen rundt. Den hvite rammen viser området sett av Mars Express i september 2019. Foto: NASA/MGS/MOLA Science Team

Disse isbreene liknet på dem som finnes på jorda, med is og lag av sedimenter, eller var en blanding av snø, is, stein og gjørme. Finnes det fortsatt is under overflaten her?

ESAs nye rover, Rosalind, skal til Mars for å finne ut hvor det ble av alt vannet, og om det noen gang utviklet seg liv her.

Det skal også NASAs nye rover gjøre. Den skytes opp på sensommeren 2020, med norsk georadar ombord, og et minihelikopter som skal styres av en nordmann.