Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Det nye romteleskopet James Webb. Illustrasjon: NASA
NASA

De første bildene fra romteleskopet James Webb

Hubbles etterfølger ser lenger ut i rommet og tilbake i tid enn noe annet teleskop.

Det nye romteleskopet James Webb, som er romteleskopet Hubble sin etterfølger, ble skutt opp 25. desember 2021 fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana.

James Webb kan komme til å gjøre minst like mange oppdagelser som Hubble og nærmest revolusjonere astronomien på liknende måte.

Norsk industri har levert teknologi til den europeiske bæreraketten Ariane 5 som James Webb ble skutt opp med. Les mer om det her.

Siden oppskytingen har det nye romteleskopet foldet ut hovedspeilet sitt og fem lag med solskjermer som hver er tynnere enn et hårstrå. Det måtte selvsagt gjøres med ekstrem forsiktighet.

Etter at hovedspeilet og solskjermene var blitt testet av kontrollrommet på jorda, satte James Webb kursen mot Lagrange-punkt 2, cirka 1,5 milloner kilometer ute i rommet.

Her er tyngdekreftene mellom jorda, sola og månen i likevekt slik at romfartøy her ikke blir dratt mot noen himmellegemer.

Det mest avanserte teleskopet skutt opp

I løpet av det halve året som har gått har alle instrumentene ombord på James Webb blitt testet, kalibrert og innkjørt, og romteleskopet er nå klar til å begynne å forske.

Det nye romteleskopet er det mest avanserte som noensinne er bygget og vil kunne skue lenger ut i rommet og dermed også lenger tilbake i tid enn noe annet teleskop har gjort.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Dette er det dypeste og skarpeste bildet av en liten del av himmelen og er tatt av romteleskopet James Webb. Det viser galaksehopen SMACS 0723 4,6 milliarder lysår borte, og objekter enda lenger ut i rommet. Foto: NASA/ESA/CSA/STScI</para></section>

Dette er det dypeste og skarpeste bildet av en liten del av himmelen og er tatt av romteleskopet James Webb. Det viser galaksehopen SMACS 0723 4,6 milliarder lysår borte, og objekter enda lenger ut i rommet. Foto: NASA/ESA/CSA/STScI

James Webb skal undrsøke både universets tidligste tider, de første galaksene som ble dannet, eksotiske objekter som svarte hull og kvasarer, exoplaneter som likner på jorda, men også stjernene i Melkeveien og himmellegemene i vårt eget solsystem.

Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er en av tusenvis av astronomer over hele verden som skal bruke James Webb i sitt arbeid.

James Webb er et samarbeid mellom NASA, den europeiske romorganisasjonen ESA, den canadiske romorganisasjonen CSA og et stort internasjonalt konsortium av forskere over hele verden.

Klar til å begynne å forske

De aller første bildene fra James Webb markerer at det nye romteleskopet nå er klar til å begynne forskingen.

Bildene viser:

SMACS 0723 (Se bildet i avsnittet over.)

I dette bildet er det massive galaksehoper i forgrunnen som forvrenger og forstørrer lyset fra objektene bak dem slik at ekstremt fjerne og lyssvake galakser synes i bakgrunnen. Ved hjelp av slik gravitasjonslinseeffekten kan astronomene undersøke objekter som er for langt unna til å synes direkte.

Vanndampen i atmosfæren til exoplaneten WASP-96

Dette er en exoplanet, det vil si en planet utenfor vårt solsystem, cirka 1150 lysår borte. Den består for det meste av gass og bruker bare 3,4 jorddager på å gå rundt stjernen sin. WASP-96b har cirka halvparten av Jupiters masse og ble oppdaget i 2014.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>James Webb har målt vanndampen i atmosfæren til exoplaneten WASP 96-b. Grafikk: NASA/ESA/CSA/STScI</para></section>

James Webb har målt vanndampen i atmosfæren til exoplaneten WASP 96-b. Grafikk: NASA/ESA/CSA/STScI

Stjernetåken Den sørlige ringen

Kalles også for Stjernetåken med åtte eksplosjoner. Dette er en planettåke, det vil si en sky av gass fra en døende stjerne. Denne planettåken er nesten et halvt lysår i diameter og ligger omtrent 2000 lysår borte fra jorda.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den sørlige ringen er en stjernetåke som er restene etter en død stjerne. Foto: NASA/ESA/CSA/STScI</para></section>

Den sørlige ringen er en stjernetåke som er restene etter en død stjerne. Foto: NASA/ESA/CSA/STScI

Stephans kvintett

Er en kompakt gruppe med galakser og en av de første slike som ble oppdaget. Fire av de fem galaksene her er gravitasjonsmessig låst til hverandre. Stephans kvintett befinner seg i stjernetegnet Pegasus, cirka 290 millioner lysår borte.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Stephans kvintett er en galaksehop av fem galakser som er bundet til hverandre gravitasjonsmessig. Foto: NASA/ESA/CSA/STScI</para></section>

Stephans kvintett er en galaksehop av fem galakser som er bundet til hverandre gravitasjonsmessig. Foto: NASA/ESA/CSA/STScI

Stjernetåken Carina

Denne stjernetåken er en av de største og mest lyssterke på himmelen. Den befinner seg i stjernetegnet Carina, cirka 7600 lysår borte. I stjernetåker som Carina dannes nye stjerner, mange flere ganger større enn sola vår.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>I stjernetåken Carina, som ligger 8200 lysår borte fra jorda, dannes mengder av nye stjerner. James Webb viser mange som aldri har blitt sett før. Foto: NASA/ESA/CSA/STScI</para></section>

I stjernetåken Carina, som ligger 8200 lysår borte fra jorda, dannes mengder av nye stjerner. James Webb viser mange som aldri har blitt sett før. Foto: NASA/ESA/CSA/STScI

Nå venter grupper av astronomer over hele verden spent på å få bruke verdens mest avanserte og langtseende teleskop.

Du finner flere bilder med mere forklaringer her.