Meny
Det gir navigasjonssystemet 26 satellitter, mer enn nok for normal drift.
Galileo er Europas nye satellittnavigasjonssystem og åpnet sine tjenester 15. desember 2016.
I dag har mer enn 100 millioner elektroniske enheter Galileo-mottakere. Det nye navigasjonssystemet har vist seg å være mer nøyaktig enn GPS, men de fleste enheter bruker begge systemene.
De fire nye Galileo-satellittene øker antallet operasjonelle Galileo-satellitter i bane fra 22 til 26. Med det blir hele navigasjonssystemet mer nøyaktig og tilgjengelig flere steder på jorda.
For normal drift av Galileo trengs 24 satellitter. Dermed er det nye navigasjonssystemet fullført for nå.
De første operasjonelle satellittene til Galileo ble skutt opp i 2014. Siden da har den europeiske romorganisasjonen ESA og de andre partnerne i Galileo-samarbeidet skutt opp hele 22 navigasjonssatellitter.
Flere ganger har fire Galileo-satellitter blitt skutt opp i den samme bæreraketten. Det skjer også i denne oppskytingen.
De fire "siste" satellittene i navigasjonssystemet Galileo farer til himmels fra Kourou 25. juli 2018. Foto: Norsk Romsenter
Galileo-satellitt nummer 23, 24, 25 og 26 ble skutt opp onsdag 25. juli 2018 klokken 13.25 norsk tid. Oppskytingen skjedde med en Ariane 5-bærerakett fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika.
Du finner video av oppskytingen her.
De fire satellittene ble skutt opp til en sirkulær bane i det som kalles for medium jordbane (Medium Earth Orbit) 23 222 kilometer over bakken.
Der ble først to av de 715 kilo tunge satellittene satt fri fra den spesiallagete innretningen de satt på inne i bæreraketten. 20 minutter senere ble de to siste satellittene satt ut i sine baner.
Nå skal satellittene testes og kalibreres for å bli helt klar til bruk.
Galileo-satellitt 23, 24, 25 og 26 heises på plass i bæreraketten før oppskyting 25. juli 2018. Foto: ESA/CNES/Arianespace/Optique Video du CSG/P. Baudon
Galileo-oppskytingen var også nummer 99 for den europeiske bæreraketten Ariane 5. Denne bæreraketten regnes som verdens tryggeste og skytes opp flere ganger i året.
Etterfølgeren, Ariane 6, er i full utvikling av ESA. De siste fire reserve-satellittene i Galileo blir skutt opp med en Ariane 6-bærerakett, men det skjer ikke før i 2020.
Brukt alene eller sammen med andre satellittnavigasjonssystemer vil Galileo gi mer nøyaktig posisjon, navigasjonsdata og presis tid over hele verden.
Slike data brukes ikke bare til for eksempel transport, konstruksjon og offshore-virksomhet, men også til telekommunikasjon, kraftoverføring, jordbruk og mye mer.
Spesielt på nordlige breddegrader og steder med høye bygninger eller fjell som skygger for satellitter vil Galileo bidra til bedre dekning.
Galileo tilbyr en åpen og gratis tjeneste for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsangivelse, kalt Galileo Open Service. Denne tjenesten kan brukes av all teknologi som kan ta i mot satellittnavigasjonssignaler, som smarttelefoner, biler og på sikt, selvstyrte fartøyer.
Galileos Public Regulated Service er et system for offentlige autoriserte brukere, som politi, tollvesen, brannmannskaper, forsvar og andre.
Galileo Search and Rescue er en søk- og redningstjeneste som vil gi mye raskere deteksjon og mer nøyaktig posisjonsbestemmelse av signaler fra nødpeilesendere i det verdensomspennende Cospar-Sarsat-systemet.
Norge har forpliktet seg til å være med i Galileo-samarbeidet frem til 2020.
Flere norske bedrifter har vunnet kontrakter på å levere teknologi til Galileo-programmet. Omfanget av industrikontraktene knyttet til både Galileo og andre romprogrammer er i størrelse tilsvarende det Norge betaler i deltakeravgift.
- Galileo er et viktig eksempel på hvordan nasjonal deltakelse i pan-europeiske programmer gir både samfunnsnytte og industritilfang som langt overgår det som er mulig å oppnå som selvstående nasjon. Videre deltakelse på disse arenaene er helt essensielt av hensyn til utvikling av moderne samfunnsfunksjoner, nasjonal sikkerhet og høyteknologisk norsk romindustri, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter.
Christian Hauglie-Hanssen foran oppskytingskomplekset til Sojus-bæreraketter på Kourou. Foto: Norsk Romsenter
Hauglie-Hanssen var selv til stede under oppskytingen, som ble karakterisert som svært vellykket, med meget presis plassering av satellittene i bane. Alle fire satellittene separerte fra hverandre som planlagt cirka 3,5 timer etter oppskyting, og det ble etablert kontakt med dem umiddelbart.
I 2025 kan det globale markedet for teknologi og tjenester som benytter data fra navigasjonssatellitter komme til å selge for 270 milliarder euro hvert år. For å stimulere til utvikling og innovasjon av tjenester og applikasjoner som bruker satellittnavigasjonsdata, arrangerer Norsk Romsenter sammen med Innovasjon Norge en innovasjonskonkurranse hvert år.
Denne konkurransen leder videre til den europeiske innovasjonskonkurranse for bruk av data fra Galileo. Les mer om begge her.
Kontakt
Marianne Moen - Avdelingsdirektør, kommunikasjon - Norsk Romsenter - 22 51 18 17
ESA har valgt to forskningssatellitter som går videre til uttak.
Space Norway har inngått avtale med Telenor om kjøp av Telenor Satellite.
The seminar will provide a platform to foster ongoing collaboration between N...
Det viser en ny økonomisk rapport fra Storbritannia.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.