Datafeil ga krasjlanding på Mars

Schiaparelli skulle teste ny landingsmetode på Mars, men en feil oppstod i datamaskinen slik at modulen krasjet.

Landingsmodulen Schiaparelli skulle teste ut en ny måte å lande tunge nyttelaster på Mars. Varmeskjold og deretter fallskjerm, rakettmotorer og et dempende underlag skulle gi myk landing.

Rundt tre minutter etter at Schiaparelli suste inn i atmosfæren på vår røde naboplanet 19. oktober 2016 skjøt fallskjermen seg ut som planlagt.

Men deretter fikk testmodulen uventet høy rotasjon. Den ble så høy at enheten som målte rotasjonen fikk svikt, som igjen gjorde til at navigasjonssystemet målte helt feil høyde.

Det førte til at fallskjermen ble skutt bort alt for tidlig. Rakettmotorene som skulle bremse landingen i 30 sekunder fyrte kun i 3 sekunder.

Dermed falt Schiaparelli ukontrollert fra 3,7 kilometers høyde og krasjet nær landingsstedet med en fart på cirka 540 kilometer i timen.

Første halvdel av landingen gikk bra

I de tre minuttene av landingen før feilen oppstod fungerte alt som det skulle. Sensorer både på fremre og bakre varmeskjold samlet inn informasjon om fart, temperatur og annet.

Slik skulle den eksperimentelle modulen Schiaparelli lande på Mars 19. oktober 2016 for å teste en ny måte å sette tunge nyttelaster ned på vår røde naboplanet. Grafikk: ESA/ATG medialab

Signalene fra Schiaparelli ble også korrekt overført til moderskipet, ExoMars Trace Gas Orbiter, som nå går i bane rundt vår røde naboplanet for å forske på gassene i atmosfæren.

Data fra blant annet ESAs banesonde Mars Express og NASAs banesonde Mars Reconnaisance Orbiter førte til at Schiaparelli ble funnet igjen bare 5 kilometer fra det planlagte landingsstedet.

Den europeiske romorganisasjonen ESA har brukt all denne informasjonen i sin analyse av landingen.

Ville kanskje ikke funnet feilen uten krasj

- Vi er ekstremt takknemlige for alle dataene vi har fått fra forskerne og ingeniørene som laget instrumentene ombord, og er lei oss for at de ikke fikk flere målinger under landingen, sier David Parker, sjefen for ESAs bemannete og robotiske romfart.

Banesonder rundt Mars fant Schiaparellis krasjsted (øverst), fallskjerm og varmeskjold (nederst til venstre), og rester (nederst til høyre). Foto: ESA/NASA

Jan Wörner, ESAs Generaldirektør, mener likevel at landingen vil være nyttig for neste steg i ExoMars-prosjektet, som skal sette en rover på Mars i 2020.

Denne roveren har blant annet en norsk georadar for å lete etter spor av vann og liv.

- Hadde siste delen av Schiaparellis landing gått bra, hadde vi antakeligvis ikke oppdaget denne feilen som må rettes før neste landing, sier Wörner.

Du finner hele undersøkelsen her.