Curiosity - 1 år på Mars

Det er bare ett år siden Curiosity suste gjennom atmosfæren på vår røde naboplanet, bremset opp med fallskjerm og firte seg selv ned til overflaten fra en svevende plattform, helt uten hjelp fra jorda.

Etter den spektakulære og nervepirrende landingen ble Mars-roverens programvare oppdatert og alle instrumentene, inkludert kamera, bor, lasere og et kjemilaboratorium i miniatyr, grundig testet.

Så tok Curiosity sine første rullende steg mot de geologiske formasjonene roveren skulle undersøke i Gale-krateret på Mars.

Fant mineraler som dannes i vann

På veien dit, kun fem uker etter landingen, fant Curiosity runde og glatte steiner i et område som inneholdt flere andre spor av vann som har stått høyt og strømmet raskt.

I denne steinen, kalt John Klein, fant Mars-roveren Curiosity mineraler som dannes i vann. Foto: NASA/JPL-Caltech/Malin Space Science Systems

Det var klare bevis på at Mars har hatt flytende vann på overflaten tidligere i sin historie

I februar 2013 var Curiosity fremme ved en geologisk formasjon kalt John Klein, i området Yellowknife Bay på bunnen av Gale-krateret.

Der begynte Mars-roveren å bore i steinen og fant et mineral som tydelig hadde blitt dannet i vann. Mineralet var av typen fylosilikat, som minner om leire, og som dannes i vann med nøytral pH (surhetsgrad).

Har hatt rette forhold for liv

Dette viste at Mars både har hatt flytende vann på overflaten tidligere i sin historie, og forhold som kunne ha utviklet liv slik vi kjenner det.

- Området var så passende for liv at hadde det fortsatt vært flytende vann der, hadde vi kunnet drikke det, sa John Grotzinger, prosjektleder for Curiosity og forsker ved Jet Propulsion Laboratory, da oppdagelsen ble kunngjort.

Dermed hadde Curiosity oppfylt sitt vitenskapelige hovedmål, nemlig å finne ut om vår røde naboplanet og Gale-krateret har hatt flytende vann på overflaten og forhold der liv kan ha utviklet seg.

Oppdrag uten sluttdato

Men Curiosity har flere andre vitenskapelige mål, blant annet å finne ut hva slags karbonholdige forbindelser og andre kjemiske byggesteiner for liv som finnes på Mars.

Mount Sharp i solnedgang på Mars, tatt av roveren Curiosity i mars 2013. Foto: NASA/JPL/MSSS/ O. de Goursac

Og hva skjedde med alt vannet som en gang strømmet fritt på bunnen av Gale-krateret og andre steder på vår røde naboplanet?

Derfor skal Mars-roveren fortsette å undersøke de geologiske, kjemiske og biokjemiske forholdene i området, og måle den kosmiske strålingen og været ved overflaten.

I desember 2013 ble Curiositys oppdrag forlenget frem til Mars-roveren ikke lenger fungerer.

På vei til et fjell

Nå er Curiosity på vei lenger innover i Gale-krateret, til et fjell som heter Mount Sharp og som rager 5,5 kilometer over bunnen.

Der ligger flere geologiske lag fremme i dagen, noe som gjør at Curiosity kan finne ut enda mer om Mars' geologiske historie og hva som skjedde med vannet.

I løpet av det første året på vår røde naboplanet har Curiosity sendt hjem mer enn 190 gigabits med data, tatt mer enn 71 000 bilder og skutt med laserne sine 75 000 ganger for å ta kjemiske og geologiske prøver.

Hjulspor i dag, fotspor i morgen

Nå baner Curiositys suksess veien for mer Mars-forskning. Allerede i november 2013 skyter NASA opp MAVEN, som skal gå i bane rundt vår røde naboplanet.

6. august 2012 landet roveren Curiosity på Mars ved å fire seg selv ned til bakken fra en svevende kran. Slik skal Mars2020 også lande i 2021. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Planene er også klare for romorganisasjonens neste Mars-rover, som skal opp i 2020. På lang sikt ønsker NASA å skyte opp et fartøy som kan lande på vår røde naboplanet, ta prøver og sende dem tilbake til jorda.

Alt for å få vite mer om forholdene for liv og vann på Mars, og med tid og stunder lande mennesker der.

- Hjulsporene i dag vil følges av fotspor i morgen, sa NASAs sjef Charles Bolden da Curiosity landet 6. august 2012.

Her er en video om Curiositys landing og første år på vær røde naboplanet.