Copernicus vedtatt i Stortinget

Tirsdag 12. mai ble det avgjort i Stortinget at Norge skal delta i EUs store jordobservasjonsprogram Copernicus. Dette sikrer en strøm av nye data til norske etater, bedrifter og forskningsinstitusjoner.

Ikke minst gir det også norske bedrifter sjansen til å konkurrere om kontrakter på lik linje med andre EU-land.

- All usikkerhet er nå fjernet med hensyn til bedriftenes konkurransemuligheter, forteller Direktør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter, Terje Wahl.

Dette er det første bilde lest ned og prosessert i Nasjonalt bakkesegment fra Sentinel-1. Bildet er prosessert ved bruk av prosessor fra MDA/ESA i den nasjonale kjeden som er levert av Kongsberg Spacetec. Data er tatt ned 6. mai 2015 av Kongsberg Satellite Services i Tromsø. 30 sekunders opptak over Finnmarkskysten.

Dette har vi allerede sett begynnelsen på. Etter budsjettforliket i slutten av 2014, da Copernicus hadde fått plass i budsjettet, vant Kongsberg Satellite Services en kontrakt på 173 millioner kroner for levering av bakkestasjonstjenester til Copernicus.

Mer ansvar

Norge har også fått det europeiske hovedansvaret for marin overvåking og varsling i Arktis. Det er gitt en årlig bevilgning på 15 millioner kroner fra EUs Copernicus-budsjett.

Sammen med Nansensenteret og Havforskningsinstituttet har Meteorologisk institutt fått ansvaret for levering av informasjon om hav- og sjøistilstanden i Nordområdene og Arktis, inklusiv planktonoppblomstring.

Kongsberg Spacetec har tidligere vunnet oppdrag om leveranser til bakkesegmentet for de første Sentinel-satellittene.

Unike data

Stortingets vedtak sikrer norske etater og institutter muligheten til å skreddersy sin bruk av Copernicus-data.

- Med dette er det også garantert at satellittene vil gjøre opptak over norske interesseområder, sier Wahl og fortsetter:

- Og Norge vil kunne ta aktivt del i planleggingen av neste generasjon satellitter og bakkesegment.

Område som Sentinel 1A dekket 6. Mai 2015.

Copernicus er verdens største program for jordobservasjon.

Deltakerlandene vil i alt skyte opp seks store, fullt operasjonelle satellittserier som blant annet vil brukes til å overvåke hav, is og landmasser, vegetasjon, luftkvalitet og forurensing. Den første satellitten, Sentinel-1 har vært operativ siden april i fjor. De to neste skytes opp senere i år.

- Syv satellitter er snart ferdig bygget, og i løpet av året starter byggingen av ytterligere seks satellitter. I tillegg bygges noen Copernicus-instrumenter for å fly på EUMETSATs værsatellitter, sier Terje Wahl.

I forhold til folketallet er Norge den største brukeren av satellittdata i Europa. De benyttes blant annet til å holde øye med skipstrafikk, fiskeriressurser, aktivitet ved grenser til havs, oppdage oljeutslipp fra skip eller offshore-installasjoner, og til å kartlegge sjø-is og isfjell rundt Svalbard.