Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den europeiske jordobservasjonssatellitten Sentinel 1. Illustrasjon: ESA
ESA

Copernicus tatt inn i budsjettforliket

I forslaget til Statsbudsjett som ble lagt fram i oktober, lå det ikke penger til deltakelse i EUs store jordobservasjonsprogram Copernicus. I den endelige avtalen er det med.

I budsjettavtalen som regjeringspartiene signerte sammen med Venstre og KrF i dag, er det avsatt 167 millioner kroner til Copernicus. Dette beløpet er i samsvar med satsingsforslaget for norsk deltakelse i Copernicus, som Norsk Romsenter fremmet for et snaut år siden.

- Norsk Romsenter er meget fornøyd med at det endelige statsbudsjettet er i tråd med de faglige anbefalinger Norsk Romsenter tidligere har gitt om Copernicus, sier administrerende direktør Bo N. Andersen ved Norsk Romsenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Copernicus-data over Svalbard med iskart i bakgrunn. Bildene er tatt av den første satellitten i programmet: Sentinel-1. Foto: ESA.</para></section>

Copernicus-data over Svalbard med iskart i bakgrunn. Bildene er tatt av den første satellitten i programmet: Sentinel-1. Foto: ESA.

Den første Copernicus-satellitten, radarsatellitten Sentinel-1A, ble skutt opp i april, og er nylig tatt i bruk operativt ved Meteorologisk institutt for sjøisvarslingen i Barentshavet.

Deltakelse i programmet er en forutsetning for å påvirke satellittenes bruksområde og for å konkurrere om oppdrag i bygging og operasjon av satellitter.