Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO

Copernicus: Norge i rødt, grønt og blått

Data fra Sentinel-2 er klare til bruk i november. Oppdaterte og høyoppløselige bilder over hele Norge vil bli gratis tilgjengelig.

Av Vigdis Lonar Barth, Norsk Romsenter og Solveig Havstad Winsvold, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. 

Den 23.juni i år ble satellitten Sentinel-2A i Copernicus programmet skutt opp. Oppskytningen var en suksess, satellitten fant veien til riktig bane og siden da har Sentinel-2A samlet inn store mengder data over Norge. Sentinel-2 er en optisk satellitt, det vil si at satellitten tar bilder av jorda med bølgelengder i den visuelle og infrarøde delen av spekteret.

Den 9.november blir satellitten ferdig testet, og erklæres operasjonell og klar til bruk. Data vil da fortløpende frigis til bruk for norsk forvaltning, næringsliv og forskning. 

Copernicus

Norge er deltaker i Copernicus programmet og har deltatt i utviklingen av satellittene, tjenestene og selve programmet.En ny æra har nå startet innenfor jordobservasjon, for med Copernicus programmet går Europa fra bruk av forskningssatellitter til operasjonelle satellitter. Jordobservasjon er blitt et av de største områdene i europeisk romvirksomhet.

Andreas Kääb og Solveig Havstad Winsvold ved Universitetet i Oslo er av den europeiske romorganisasjonen ESA utpekt som ekspertbrukere av Sentinel-2. Gjennom testfasen til satellitten har de fått tilgang til ”upubliserte” bilder over Norge som de i høst har analysert. De foreløpige resultatene er gode, og dekningen over Norge er god både med hensyn til bildeoppløsning og hvor ofte satellitten passerer over norske områder, sier Solveig Havstad Winsvold.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-2 bilde over Halden i Østfold. Begge bildene viser samme området, men i ulike spektrale bånd. Bildet til venstre viser de spektrale båndene i falske farger her med kombinasjonen  nær-infrarødt, rødt og blått, mens bildet til høyre viser det synlige spekteret slik vi ser det naturlig. Bildene viser tydelig landbruks- og skogsareal, og at den infrarøde kanalen egner seg spesielt godt til å skille på forskjellige typer av avlinger og skogstyper. I tillegg ser man Svinesundbroa, både den gamle og den nye, til venstre i bildene. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.</para></section>

Sentinel-2 bilde over Halden i Østfold. Begge bildene viser samme området, men i ulike spektrale bånd. Bildet til venstre viser de spektrale båndene i falske farger her med kombinasjonen  nær-infrarødt, rødt og blått, mens bildet til høyre viser det synlige spekteret slik vi ser det naturlig. Bildene viser tydelig landbruks- og skogsareal, og at den infrarøde kanalen egner seg spesielt godt til å skille på forskjellige typer av avlinger og skogstyper. I tillegg ser man Svinesundbroa, både den gamle og den nye, til venstre i bildene. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.

Norge er en storforbruker av jordobservasjonsdata fra både hav, land og luft.

Copernicus skal overvåke miljø og klima i årene fremover gjennom bruk av Sentinelene. Serien av Sentinel-satellitter består av 6 typer satellitter, Sentinel 1-6. Det er i tillegg planlagt flere identiske satellitter av hver satellittype for å øke dekningen.

God dekning

Neste satellitt i Sentinel-2 serien, Sentinel-2B, skal etter planen skytes opp høsten 2016. Dermed vil norske områder allerede fra neste år være dekket nesten daglig, og fra sommeren 2017 når både Sentinel-2A og -2B er oppe daglig dekning i Nord-Norge og nesten daglig i Sør-Norge. Det multispektrale instrumentet om bord på Sentinel-2 satellitten har høy oppløsning (10 meter) og totalt 13 spektrale bånd som satellitten kan måle i, nærmere bestemt i det synlige, nær- og mellom-infrarøde spekteret. Kombinasjonen av denne gode oppløsningen, ulike spektrale bånd som måler ulike egenskaper, opptaksbredde på 290km og hyppig dekningsgrad gjør Sentinel-2 satellitten unik for å overvåke Europa og Norge.

Mange av de spektrale egenskapene er lik for Landsat 8 satellitten, slik at data fra disse satellittene kan analyseres sammen, men Sentinel-2 har bedre bildeoppløsning og passerer over hvert område oftere. 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den 18.august 2015 var det nydelig vær over Oslo. Et slikt satellittbilde kan gi mye nyttig informasjon. Bildet over Oslo viser 3 utsnitt merket med firkanter i ulik farge. Utsnittet til venstre viser landbruksarealet nær markagrensen, her vist i falske farger, utsnittet i midten viser båtaktiviteten i Oslofjorden og i utsnittet til høyre er det zoomet inn på Hovedøya, Operaen og Bjørvika. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.</para></section>

Den 18.august 2015 var det nydelig vær over Oslo. Et slikt satellittbilde kan gi mye nyttig informasjon. Bildet over Oslo viser 3 utsnitt merket med firkanter i ulik farge. Utsnittet til venstre viser landbruksarealet nær markagrensen, her vist i falske farger, utsnittet i midten viser båtaktiviteten i Oslofjorden og i utsnittet til høyre er det zoomet inn på Hovedøya, Operaen og Bjørvika. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.

I Europa utvikles det fellestjenester innenfor land, hav, atmosfære, katastrofehåndtering, sikkerhet og klima. Disse tjenestene er EU-tjenester laget for medlemslandene i Copernicus. Norske aktører har store roller i flere av disse tjenestene. Der disse tjenestene ikke er detaljerte nok for Norge, utvikler Norge nasjonale tjenester basert på norske forhold.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sammensatte satellittopptak av kun to satellittscener over Vestlandet. Dette viser den unike dekningen og at satellitten måler en bredde på 290km av gangen. Disse bildene kan settes sammen til heldekkende bilder av Norge. En av de nasjonale tjenestene som planlegges er ”Norge Skyfritt”. Dette vil gi en mosaikk av de ferskeste skyfrie Sentinel-2 bildene over Norge. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.</para></section>

Sammensatte satellittopptak av kun to satellittscener over Vestlandet. Dette viser den unike dekningen og at satellitten måler en bredde på 290km av gangen. Disse bildene kan settes sammen til heldekkende bilder av Norge. En av de nasjonale tjenestene som planlegges er ”Norge Skyfritt”. Dette vil gi en mosaikk av de ferskeste skyfrie Sentinel-2 bildene over Norge. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.

Siden Sentinel-2 er en optisk satellitt  kan den ikke ta bilder gjennom skyer eller i mørket. I Norge er dette en utfordring, pga. mørketid og mye vær. Gjennom bruk av radarsatellitter som kan se gjennom mørke og skyer får vi allikevel dekket store deler av våre områder. Fordelen for Norge er at vi er et land langt mot nord, og polarbane-satellitter dekker våre områder oftere enn land lenger sør i Europa.

Gratis

I Norge er det stor vilje til å ta i bruk ny teknologi. Det er enorme datamengder som kommer i årene fremover fra Copernicus og dataene vil være gratis og fritt tilgjengelig. Dette vil stimulere til ny verdiskapning, innovasjon, apputvikling og nytenking innenfor jordobservasjon.

Med hyppig dekning av optiske satellittbilder over norske områder, vil norsk forvaltning bruke denne teknologien til å overvåke verneområder og biologisk mangfold, arealdekke, skogskader og avskoging, klimarelaterte endringer i vegetasjon og isbreer, avrenning av elver og innsjøer, forurensning i innsjøer og kystvann, bilder av flom, vulkanutbrudd og jordskred, urban grønnstruktur, pollenvarsling osv. I tillegg vil satellittene gi bilder til Norge Digitalt. 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-2 er godt egnet for overvåkning av isbreer i Norge. Dette Sentinel-2 bildet fra 18.august i år viser en bredemt sjø på Harbardsbreen. Denne sjøen hadde et jøkulhlaup dagene rett etter dette satellittopptaket. Det vil si at den bredemte sjøen drenerte igjennom isbreen og fylte opp vannmagasinet lenger nede i dalen. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.</para></section>

Sentinel-2 er godt egnet for overvåkning av isbreer i Norge. Dette Sentinel-2 bildet fra 18.august i år viser en bredemt sjø på Harbardsbreen. Denne sjøen hadde et jøkulhlaup dagene rett etter dette satellittopptaket. Det vil si at den bredemte sjøen drenerte igjennom isbreen og fylte opp vannmagasinet lenger nede i dalen. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.

Per i dag er Sentineldata tilgjengelig via ESAs vitenskapelige webportal. Her kan man gjøre seg kjent med bildeformatet. Et nasjonalt datasenter for Copernicus data er under utvikling av Norsk Romsenter i samarbeid med nasjonale aktører . Gjennom dette datasenteret skal Norge sikre raskere datanedlesing og brukertilpasset prosessering fra Sentinel-satellittene for alle norske brukere. Det nasjonale datasenteret vil begynne å levere data i 2016.