Byggesteiner for liv funnet på komet

Kometer og meteoritter er restene som er igjen etter at solsystemet ble dannet for cirka 4,5 milliarder år siden. Dermed kan kometer og meteoritter avsløre mye om forholdene i det tidlige solsystemet.

Siden slike himmellegemer bombarderte planetene etter at de ble formet, kan vannet på jorda ha blitt brakt hit av kometer og meteoritter. Hadde de også med seg byggesteinene for liv?

Det var et av hovedspørsmålene som kometsonden Rosetta skulle finne ut av da den gikk inn i bane rundt kometen 67P Tsjurjumov-Gerasimenko i august 2014.

Fra støv i kometatmosfæren

Nå har Rosetta funnet kjemiske spor av aminosyren glysin og fosfor i komaen, atmosfæren av gass og støv, som omgir kometen.

Glysin er den enkleste aminosyren som proteiner består av. Fosfor er en viktig forbindelse i arvematerialet og de kjemiske prosessene i celler.

Kometen 67P Tsjurjumov-Gerasimenko sett 25. mars av Rosetta da kometsonden var 86,6 kilometer fra kometens senter. Støv i komaen sees rundt kometen. Foto: ESA/Rosetta/NavCam  

De første målingene av glysin på kometen 67P ble gjort da Rosetta gikk helt ned til 10 kilometer fra overflaten i oktober 2014. Flere andre målinger av aminosyren ble gjort senere.

Det skjedde i perioder da det kom mye støv fra kometen. Antakelig stammer de organiske forbindelsene fra isen som omgir hvert støvkorn og som fordamper når støvet varmes opp i kometens atmosfære.

Umulig å bevise

- Det nye funnet til Rosetta viser at livets byggesteiner forekommer på kometer, men også i meteoritter er det funnet mange typer organiske forbindelser og aminosyrer, sier Hans Amundsen, geolog, astrobiolog og leder for AMASE-ekspedisjonene som tester forsøk og utstyr som skal til Mars for å lete etter liv.

Amundsen understreker at organiske forbindelser finnes også flere andre steder i rommet, som i interstellart gass og støv, samt skyene av materiale som finnes rundt stjerner og som kan bli til planeter.

Også på Mars finnes det ulike organiske forbindelser. De har blitt dannet av vulkanutbrudd eller kommet dit på meteoritter.

 - Vi vet ikke hvordan livet oppstod på jorda eller når det først dukket opp, men vi tror det var tidlig i planetens historie, sier Amundsen.

Siden jorda ble til av det samme materialet som kometer og meteoritter består av, og som inneholdt både organiske forbindelser og vann, er det umulig å skille dette fra organiske forbindelser og vann som kom til jorda på et senere tidspunkt.

- Dermed vil det bli svært vanskelig, om ikke umulig, å bevise at byggesteinene for livet på jorda kom hit med kometer på et senere stadium og ikke fantes her fra før, sier Amundsen.

Jakten på liv fortsetter

Rosetta har undersøkt kometen 67P på dens vei innover i solsystemet, da kometen var på det nærmeste sola i august 2015, og etter at den dro tilbake ut mot Jupiters bane.

Den europeiske kometsonden har funnet både vann og magnetfelt på 67P, og analysert kometens fysiske egenskaper, kjemiske sammensetning og kjerne, og landet en sonde på overflaten.

ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. Illustrasjon: ESA

Rosetta styrer solcellepanelene sine ved hjelp av teknologi fra Kongsberg.

I september 2016 er oppdraget over. Da skal Rosetta gå så nær kometen som den kan og lande på overflaten for de aller siste målingene.

Men jakten på liv utenfor jorda fortsetter, først og fremst på Mars. Det russisk-europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars ankommer en rover vår røde naboplanet i 2018.

ExoMars-roveren har bakkeradar utviklet av FFI, testet på Svalbard av AMASE, og har bor for å lete etter spor av vann og liv under overflaten.

Kontakt

Hans Amundsen - Vestfonna Geophysical - 900 43 976