Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Strålingsdukken Helga skal måle hvor mye stråling romfarere i Orion kan få på en tur til og fra månen. Foto: DLR
DLR

Blir med Orions første ferd rundt månen

Helga og Zohar skal måle strålingen romfarere kan få på turen.

Orion er NASAs nye romfartøy, som skal frakte romfarere til Lunar Orbital Platform-Gateway, en internasjonal romstasjon i bane rundt månen.

Den europeiske romorganisasjonen ESA bygger Orions servicemodul som sørger for luft, strøm og forsyninger til romfarerne ombord.

På den internasjonale romstasjonen får astronautene 270 ganger mer stråling enn nede på bakken. Under en tur til månen, kan romfarere få mer enn 700 ganger stråling enn på jorda, noe som kan måtte begrense lengden av romferder.

Det er fordi Månen ligger utenfor jordas magnetfelt og strålingsbelter, som beskytter oss mot kosmisk stråling fra galaksen og høyenergetiske partikler fra sola.

Etterlikner menneskekroppen

Nøyaktig hvor mye stråling romfarere kan få på vei til og fra månen skal dukkene Helga og Zohar finne ut. De blir med på den aller første turen til Orion, kalt Exploration Mission-1.

Da skal Orion skytes opp, fly til månen og gå inn i bane rundt månen for å være der i seks dager. Etter det forlater Orion månens bane, går inn i bane rundt jorda, og lander til slutt i havet.

Hele turen varer i tre uker. I løpet av den tiden skal alle systemene ombord testes, og mange ulike målinger og forsøk gjøres.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Strålingsdukken Helga består av 38 skiver plastmateriale som etterlikner kroppens ulike vev. Foto: DLR</para></section>

Strålingsdukken Helga består av 38 skiver plastmateriale som etterlikner kroppens ulike vev. Foto: DLR

Helga og Zohar skal sitte i to av passasjersetene og måle strålingen de får på ulike steder på ”kroppen”. Den består av 38 skiver av et spesielt plastmateriale som etterlikner tettheten til bein, mykere vev og lunger.

Begge dukkene er utstyrt med 5600 sensorer, fordelt på de stedene i kroppen som er mest følsom for stråling. Det vil si lunger, mage, livmor og beinmarg.

Liknende dukker brukes på sykehus for å bestemme strålingsmengden i kreftbehandling.

Strålingsvest for romfarere

- Begge dukkene har kvinnekropp fordi den er mer følsom for stråling, og fordi det blir flere og flere kvinnelige astronauter, sier Thomas Berger, hovedforsker for Matroshka AstroRad Radiation Experiment ved den tyske romorganisasjonen DLR, til ESA.

Den eneste forskjellen på Helga og Zohar er at Zohar vil ha på seg en spesiell vest som beskytter mot kosmisk stråling. Vesten er laget av polyetylen og dekker bryst og mage.

Etter ferden vil målingene fra Helga og Zohar sammenliknes for å se hvor godt vesten beskytter mot stråling i rommet.

Beskyttelsesvesten er laget av firmaet StemRad med støtte fra den israelske romorganisasjonen.

- Vi har her brukt vår ekspertise i å beskytte personell som jobber på kjernekraftverk og redningsmannskaper som kan bli utsatt for store doser stråling, eier Oren Milstein, sjefen for StemRad, til ESA.

Testtur og forskning

Helga og Zohar er ikke de første strålingsdukkene som er i rommet. Fra 2004 til 2011 målte dukken Matroshka strålingen på romstasjonen, både inne og under romvandringer.

Nå er Helga og Zohar hos den tyske romorganisasjonen i Köln for å kunne bli festet til passasjersetene i Orion og for at strålingssensorene deres skal gjøres helt klare.

Orions første ferd er planlagt til juni 2020. Oppskytingen skal skje med NASAs nye store bærerakett, Space Launch System, som er under bygging og testing.

Med på ferden blir også en liten strålingsmåler fra ESA. Den er på størrelse med en fyrstikkeske og skal måle strålingen på innsiden av romfartøyet. Orion skal også sette ut flere Cube-satellitter for forskning i rommet.

Først på Orions andre ferd til månen og tilbake blir astronauter med. Denne ferden vil skje tidlig på 2020-tallet.