Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den norske sonderaketten ICI-4 skytes opp fra Andøya Space Center 19. februar 2015 for å forske på dårlig romvær. Foto: T. Abrahamsen/ASC
T. Abrahamsen/ASC

Blinkskudd for norsk sonderakett

19. februar 2015 gikk sonderaketten ICI-4 opp i nordlyset. Da var forholdene perfekte for å forske på dårlig romvær.

Den norske sonderaketten ICI-4 har undersøkt et fenomen i atmosfæren som forstyrrer navigasjonssignaler og kommunikasjon fra satellitter. Disse forstyrrelsene skyldes partikler fra sola som påvirker jordas atmosfære og kalles for romvær.

Spesielt mye forstyrrelser og dårlig romvær blir det når elektronskyer fra Nord-Amerika kommer i kontakt med det norske nordlyset over Nord-Norge og Barentshavet. Det er dette romværet som ICI-4 har undersøkt.

Men disse elektronskyene beveger seg i opptil 3000 kilometer i timen og nordlys kan dekke opptil 20 breddegrader. Dermed måtte sonderaketten treffe riktig.

Perfekte forhold

- Vi hadde oppskytingsvindu fra 9. til 22. februar 2015, men det var mye vind og værforholdene var ikke gode, sier professor Jøran Moen, instituttleder for Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og leder for forskningen med ICI-4.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den 19. februar 2015 ble den norske sonderaketten ICI-4 skutt opp i nordlyset og elektronskyer for å forske på dårlig romvær. Grafikk: T. Abrahamsen/ASC</para></section>

Den 19. februar 2015 ble den norske sonderaketten ICI-4 skutt opp i nordlyset og elektronskyer for å forske på dårlig romvær. Grafikk: T. Abrahamsen/ASC

Mens sonderaketten stod klar på oppskytingsrampen på Andøya Space Center, ble ICI-4 til og med truffet av lynet. Det førte til at noe elektronikk ombord måtte skiftes ut.

Men om kvelden 19. februar løyet vinden og en sky med partikler fra Nord-Amerika la seg under nordlyset akkurat i rakettens bane.

Klokken 23.06 torsdag 19. februar 2015 ble ICI-4 skutt opp til en 10 minutter lang flukt opp i elektronskyene og nordlyset.

- Forholdene under oppskytingen var optimale og vi kunne ikke ha fått et bedre utgangspunkt for målingene, sier Moen.

Sondraketten gikk opp til 360 kilometers høyde, 10 kilometer mer enn nominelt, så også rakettmotoren fungerte maksimalt.

Skal finne årsaken til forstyrrelsene

- Vi har nå fått de kritiske dataene til å kunne begynne å forstå årsaken til GPS-signalforstyrrelsene som denne typen romvær gir, sier Moen.

Ifølge forskningslederen har den vellykkete oppskytingen også gitt gode forutsetninger for å forstå noe av drivkreftene bak de atmosfæriske strukturene som skaper signalforstyrrelsene.

Nå skal hver enkelt forskergruppe gå gjennom dataene fra instrumentet de jobber med og kvalitetssikre dem. Så starter forskningen på målingene.

Beregne endringer av GPS-signalet

- Vi er spesielt spent på å sammenlikne data av GPS-forstyrrelser målt av raketten med GPS-signaler som har gått gjennom rakettbanen og blitt målt ulike steder på bakken, sier Moen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den norske sonderaketten ICI-4 forsker på dårlig romvær som forstyrrer signalene fra satellitter, som for eksempel navigasjonssignaler. Grafikk: T. Abrahamsen/ASC</para></section>

Den norske sonderaketten ICI-4 forsker på dårlig romvær som forstyrrer signalene fra satellitter, som for eksempel navigasjonssignaler. Grafikk: T. Abrahamsen/ASC

Det trengs for å kunne beregne effekten av forstyrrelsene på GPS-signalet, noe som er en av de viktigste applikasjonene forskningslederen ser for seg av arbeidet som er gjort.

De første resultatene fra oppskytingen skal presenteres under den europeiske romorganisasjonen ESAs konferanse om forskning med sonderaketter som holdes i Tromsø i juni 2015.

Også de japanske forskerne som er med på den japansk-norske samarbeidsavtalen om sonderaketter er veldig fornøyd med sine data fra ICI-4.

Stor interesse i Europa

- Vi er svært glade for at oppskytingen var vellykket og fikk gjort de målingene som forskerne ønsket seg, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Illustrasjon av den norske sonderaketten ICI-4 like etter oppskyting mens den forsker på dårlig romvær. Illustrasjon: T. Abrahamsen/ASC</para></section>

Illustrasjon av den norske sonderaketten ICI-4 like etter oppskyting mens den forsker på dårlig romvær. Illustrasjon: T. Abrahamsen/ASC

Norsk Romsenter har finansiert mye av byggingen og oppskytingen av ICI-4. Wahl er også glad for at Andøya Space Center igjen er i gang med oppskytinger.

- Nå ser vi frem til neste norske sonderakett som skal skytes opp, sier Wahl.

Det blir MaxiDusty-1 som skal opp fra Andøya i sommer for å undersøke støv i den øvre atmosfæren.

Innen ESAs program for overvåking av romvær er det betydelig interesse for resultatene fra ICI-4. Håpet er også at forskningen skal lede frem til operasjonelle målinger med ESAs romværssatellitter i bane.   

Kontakt

Jøran Moen - instituttleder for Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo - 22 85 64 30 / 91 55 64 14

Terje Wahl - avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15 / 90 12 48 50