Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Heracles Large Logistics Lander er et fartøy ESA skal bygge for logistikkoppdrag til månen i fremtiden. Illustrasjon: ESA.
ESA

Bli med på utforskingen av månen og Mars

ESA trenger ti nye postdoktorer fra flere fagfelt til sin bemannete utforsking.

Den europeiske romorganisasjonen ESA er med på de nye bemannete romferdene til månen i NASAs Artemis-program. I tillegg til forskning og ressurskartlegging skal disse ferdene danne grunnlaget for en permanent base på månen.

De to romorganisasjonene skal også bygge en ny romstasjon i bane rundt månen. Gateway skal fungere som vitenskapelig laboratorium og base for bemannete ferder ned til månens overflate og lenger ut i rommet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Det nye månefartøyet Orion med solcellepanelene dekket i rødt. Foto: NASA</para></section>

Det nye månefartøyet Orion med solcellepanelene dekket i rødt. Foto: NASA

ESA og NASA skal også hente hjem prøver fra Mars, ved hjelp av blant annet den nye roveren Perseverance, som har den norske georadaren Rimfax ombord.

- Det skjer veldig mye innen bemannet romfart og utforskingen av månen og Mars, så nå trenger ESA mer kompetanse og folk med bakgrunn fra flere ulike fagfelt, sier Marianne Vinje Tantillo, sektoransvarlig for ESA og internasjonalt samarbeid, ved Norsk Romsenter.

Måneprøver, dyrking av kjøtt, VR og mer

Her er lenker til beskrivelsen av de ti postdoc-stillingene, hvilken bakgrunn som ønskes og hvordan du søker:

- Verktøy og instrumenter for å undersøke overflaten på andre planeter. Denne stillingen er hos gruppen som lærer opp ESAs astronauter i geologi og prøvetaking. De har også vært i Norge.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Pangaea, geologiskolen for romfarere, i Lofoten i 2019. Foto: ESA/S. Sechi</para></section>

Pangaea, geologiskolen for romfarere, i Lofoten i 2019. Foto: ESA/S. Sechi

- Virtuell virkelighet og simulering av månens overflate. Virtuell virkelighet brukes til å trene opp astronauter. Et norsk firma selger slike simuleringer til ESA og NASA.

- Evaluering og validering av ikke-invasive målinger av hjertet. I vektløshet taper menneskekroppen mye muskelmasse, inkludert i hjertet.

- Forskning på bevegelse i lav tyngdekraft

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Her tester den britiske romfareren Tim Peake virtuell virkelighet. Foto:ESA</para></section>

Her tester den britiske romfareren Tim Peake virtuell virkelighet. Foto:ESA

- Analyse av prøver fra andre himmellegemer

- Hvordan ressurser på månen og Mars best kan utnyttes på stedet. Regolitten som dekker månen kan være en kilde til flere ressurser.

- Forskning på dyrking av kjøtt i rommet. På lange romferder vil astronautene måtte dyrke sin egen plantekost. Kan det gjøres med kjøtt også?

- Forskning og utvikling av miljøer som etterlikner rommet på jorda. Både rovere og astronauter testes i bygninger der overflaten etterlikner månen eller Mars.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Analog-1 styres av astronauter på romstasjonen for å teste kontroll av roboter fra bane. Foto: ESA</para></section>

Analog-1 styres av astronauter på romstasjonen for å teste kontroll av roboter fra bane. Foto: ESA

- Analyse av landingssteder og data fra månen. Dette er en del av prosjektet PROSPECT som skal kartlegge månens ressurser.

- Postdoc-stilling ved Vitenskapsdirektoratet i ESA. Her er det åpent for forskning på sola, solsystemets planeter, astrofysikk eller elementærpartikler.

Flere andre jobber er også ledige ved ESA akkurat nå. 

Selv om du ikke har doktorgrad i romfart

- Det er ikke ofte det er så mange postdoc-stillinger ledig hos ESA, så dette er et godt tidspunkt å søke på, sier Vinje Tantillo.

Hun anbefaler alle interesserte i å ta en titt på beskrivelsen av stillingene, selv om du ikke har doktorgrad innen romfart eller romforskning.

- Har du en interesse for bemannet romfart og romforskning, samt en relevant bakgrunn, bør du vurdere disse stillingene, sier Vinje Tantillo.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Murstein av kunstig regolitt etterlikner materialet som dekker månens overflate. Foto: ESA/Azimut Space</para></section>

Murstein av kunstig regolitt etterlikner materialet som dekker månens overflate. Foto: ESA/Azimut Space

Men er du interessert i noen av postdoc-stillingene, må skynde deg å søke. Søknadsfristen er 1. november 2020.

ESA har for få norske ansatte i forhold til nivået på Norges bidrag til romorganisasjonen og ønsker seg derfor flere nordmenn.

ESA har mange andre muligheter for både studenter, nyutdannete og postdoktorer. Les mer om det her.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo – Sektoransvarlig, ESA og internasjonalt samarbeid - Norsk Romsenter - 988 26 638