Meny
Flere firmaer satser på egne oppskytinger som vil være billigere, med tilgang for turister. Men hvor stort er markedet for private oppskytinger?
I dag skyter de amerikanske selskapene SpaceX og Orbital ATK opp sine egne romfartøy for å frakte forsyninger og vitenskapelige eksperimenter til den internasjonale romstasjonen.
Det gjør de på kontrakt med NASA. Fra 2019 til 2024 skal NASA bestille seks romfartøy fra hver av de to firmaene, samt selskapet Sierra Nevada.
Dreamchaser lander på rullebane etter en testflygning. Det gjenbrukbare romfartøyet skal frakte forsyninger og astronauter til romstasjonen. Foto: Sierra Nevada Corp.
De tre firmaenes romfartøy er forskjellige og har dermed ulike fordeler. Orbital ATKs forsyningsfartøy Cygnus brenner opp i atmosfæren etter bruk og kan dermed fjerne søppel fra romstasjonen.
SpaceX sin romkapsel Dragon lander ved hjelp av fallskjerm i havet, noe som gjør det mulig å sende eksperimenter tilbake til jorda.
Sierra Nevadas romfartøy Dream Chaser minner om en liten romferge og vil kunne lande på rullebane. Det gir muligheter for å sende tilbake andre typer eksperimenter enn med Dragon-kapselen.
Både SpaceX og Sierra Nevada videreutvikler sine romfartøy i samarbeid med NASA for transport av opp til syv astronauter til romstasjonen.
Nøkkelen til å gjøre oppskytinger oftere og billigere er bæreraketter med første trinn som kan brukes om igjen. For det er første trinnet som koster mest og tar lengst tid å lage.
SpaceX har derfor utviklet en bærerakett som lander vertikalt etter oppskyting slik at den kan fylles med drivstoff på nytt. Hvordan den klarer det kan du lese mer om her.
Den 1. mai 2017 skjøt SpaceX opp en amerikansk spionsatellitt til lav jordbane. Deretter landet det første trinnet av bæreraketten trygt på Cape Canaveral i Florida. (Se video over.)
Firmaet Blue Origins har også testet og landet sine gjenbrukbare bæreraketter. De utvikler også sin egen romkapsel for oppskyting av romfarere og romturister.
Her i Norge planlegger selskapet Ripple Aerospace å skyte opp sine egne bæreraketter fra havet hvor de fraktes til oppskytingsstedet ved hjelp av slepebåt. (Se video under.)
Billigere og oftere oppskytinger åpner opp for en mengde andre muligheter i rommet.
Selskapene Axiom og Bigelow Aerospace skal levere moduler til romstasjonen. På sikt ønsker de å leie ut romstasjonsmoduler til forskning og turisme.
Og har du først fått en modul opp i rommet kan byggingen av en liten privateid romstasjon begynne. Både Axiom og Bigelow Aerospace har planer om dette.
Til de privateide romstasjonsmodulene eller romstasjonene trengs det selvsagt romfarere som kan utføre forsøkene som kunden ønsker eller assistere romturistene i bane.
Derfor finnes det allerede firma som har ansatt tidligere astronauter for å trene romfarere som skal leies ut til forskning, vedlikehold og turisme i rommet.
Interessen for romturisme i lavere baner er også stor. Virgin Galactic og andre selskaper utvikler egne romfly som skal ta turister til grensen av rommet og noen minutter med vektløshet.
Det er ikke bare romstasjonen som skal forsynes eller romturister som skal skytes opp. Flere aktører, deriblant Virgin Orbit, Google og andre teknologiselskaper, ønsker å skyte opp småsatellitter for blant annet å kunne levere internett eller bilder over hele jorda.
AISSat-2, Norges andre nasjonale satellitt, ble skutt opp 8. juli 2014. Som sin forløper, AISSat-1, holder AISSat-2 øye med skipstrafikken fra rommet. Grafikk: Norsk Romsenter/FFI/NASA
På samme måte som de norske AIS-satellittene vil disse satellittene være av nanostørrelse, kanskje bare 10 x 10 x 10 centimeter store. Men flere slike småsatellitter vil kunne settes ut i bane på samme tid, der de vil kunne gjøre det samme arbeidet som en større satellitt.
Norske Nammo utvikler nye raketter for å skyte opp småsatellitter.
Kanskje vil noen småsatellitter også skytes opp med rakett som først fraktes opp i stor høyde med fly, som blant annet Virgin Orbit og det amerikanske forsvaret planlegger.
Eller kanskje noen småsatellitter vil bli fraktet opp i bane ved hjelp av ballong, som det spanske firmaet Zero 2 Infinity gjorde i mars 2017.
Kongsberg Satellite Services har allerede bakkesegmentet klart for å lese ned data fra privateide småsatellitter.
Gjenbruk av det første trinnet i en bærerakett reduserer nyttelastkapasiteten siden deler av drivstoffbeholdningen må brukes til oppbremsing i tilbakevendingsfasen.
- Men ved oppskytinger der ikke hele bærerakettens kapasitet trengs, vil det kunne være en kostnadsgevinst i slik gjenbruk, sier Geir Hovmork, nestleder og avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter.
Ved å være først ute blant de private oppskyterne har SpaceX fått en svært god start, mener Hovmork. Det gjelder spesielt i forhold til det amerikanske institusjonelle markedet, som består hovedsaklig av NASA og US Air Force, og som må kjøpe oppskytingstjenester fra amerikanske leverandører.
Tidligere var det firmaer som Boeing og Lockheed som leverte bæreraketter til NASA og de var svært dyre.
- SpaceX tar seg også godt betalt for sine raketter i dette markedet, men er likevel billigere, sier Hovmork. For rent kommersielle oppskytinger er prisene enda lavere.
Hovmork anser at også Blue Origin har en god fremdrift for også å kunne ta en del av oppskytingsmarkedet.
Arianespace, som markedsfører de europeiske bærerakettene Ariane og Vega, har vært en dominerende aktør i det åpne kommersielle markedet med en andel på rundt 50 prosent de siste 30 årene.
Oppskyting av Ariane 5, den europeiske bæreraketten for store nyttelaster. Foto: ESA
Ariane 5 har vist seg å være den mest pålitelige bæreraketten med 77 vellykkede oppskytinger på rad. Vega har vært skutt opp 9 ganger, alle perfekte.
- I løpet av de neste fire årene vil det komme nye versjoner av Ariane og Vega-rakettene som begge vil være betydelig billigere å operere i forhold til dagens versjoner, sier Hovmork.
For småsatellitter er muligheten for egne bæreraketter og oppskytinger kun for denne typen satellitter svært attraktivt for satellitteiere. I dag er slike satellitter avhengige av å skytes opp med større satellitter, noe som gjerne fører til forsinkelser eller mindre optimale baner.
- Også markedet for romturisme har vist seg å være betydelig, med tusenvis av allerede forhåndsbetalte kostbare billetter, sier Hovmork, som selv ikke har en slik tur som førsteprioritet.
Geir Hovmork - Nestleder og avdelingsdirektør - Norsk Romsenter - 22 51 18 13 / 901 42 457
ESA har valgt to forskningssatellitter som går videre til uttak.
Space Norway har inngått avtale med Telenor om kjøp av Telenor Satellite.
The seminar will provide a platform to foster ongoing collaboration between N...
Det viser en ny økonomisk rapport fra Storbritannia.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.