Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Andreas Mogensen får besøk av skoleklasser. Foto: ESA.

Astronaut med familie

Jobben som astronaut krever mye tid borte fra familien. Hva skjer med familielivet da?

Blant verdens astronauter finnes det mange både med og uten partner. Blant dem som har barn, er det noen som allerede hadde barn før de ble astronauter, mens andre har fått barn i løpet av eller etter karrieren som astronaut.

- Det er ingen krav til at astronauter må være gift eller ugift, eller ha familie, men seleksjonsprosessen inkluderer omfattende psykologiske vurderinger hvor det er naturlig å ha med en kartlegging av både familieforhold og robusthet eller sårbarhet for utfordringer som kan påvirke astronautenes mentale helse, fokus og yteevne, sier Terje Sæhle, fungerende sjeflege for Luftfartstilsynet og leder av ESA Medical Board. Han er med på å velge ut astronauter for ESA.

- Under romferdene vil astronautene være atskilt fra familiene sine i lang tid, selv om de i dag kan kommunisere med familien via IP-telefoni fra romstasjonen, sier Sæhle.

Selv om astronautene tilbringer mye mer tid på jorda enn de gjør i rommet, vil det være lange perioder med reiser eller fravær som potensielt kan påvirke familielivet. Kanskje kan jobben som astronaut sammenliknes med andre yrker som er stasjonert i utlandet i lange perioder, er mye borte fra familien og jobber under risiko som er høyere enn hjemme. 

Personer som ønsker å bli astronaut og familiene deres er best tjent med å være bevisste på disse utfordringene både under og etter seleksjonsprosessen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den første oppskytingen av Crew Dragon til romstasjonen skjer med astronautene Robert Behnken (til venstre) og Douglas Hurley. Foto: NASA/SpaceX</para></section>

Den første oppskytingen av Crew Dragon til romstasjonen skjer med astronautene Robert Behnken (til venstre) og Douglas Hurley. Foto: NASA/SpaceX

Her kan du lese mer om hva ESA ser etter hos sine astronauter.

- Hver eneste bemannete oppskyting er en suksess for det internasjonale romprogrammet, men samtidig representerer den det beste og verste av det å være en astronautfamilie, sier Stacey Morgan, ektefellen til NASAs astronaut Andrew Morgan, i denne artikkelen.

- Oppskytingen er et stort øyeblikk som fanges på film og skattes høyt av astronautfamiliene, men er også starten på en lang, ofte slitsom og alltid komplisert periode av atskillelse for familien, sier Morgan.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs italienske astronaut Luca Parmitano (til høyre) og NASAs astronaut Andrew Morgan oppgraderte fysikkeksperimentet AMS-02 under flere romvandringer i 2019. Foto: ESA/NASA</para></section>

ESAs italienske astronaut Luca Parmitano (til høyre) og NASAs astronaut Andrew Morgan oppgraderte fysikkeksperimentet AMS-02 under flere romvandringer i 2019. Foto: ESA/NASA

Det kan også være vanskelig når astronauten kommer tilbake, fordi familiemedlemmene da har gjort seg svært ulike opplevelser og erfaringer i den kanskje lange tiden de var borte fra hverandre.

- Opplevelsene som astronautene har i rommet er så unike at de kan kan være vanskelige å forstå for andre. Det kan være med på å gjøre at astronautfamiliene føler seg enda mer forlatte, sier Morgan.

Men på tross av de blandete følelsene, det mentale presset og den høye personlige kostnaden som astronautfamiliene opplever, støtter de likevel utforskingen av rommet.

- Vi føler at vi er en del av noe større enn oss selv, og at det er til det gode for hele menneskeheten å dra lenger ut i rommet og utvide kunnskapen vi har om universet, sier Morgan.

Er alle fedre astronauter?

Familiene til de første astronautene som dro til månen måtte takle presset å leve i søkelyset til media og komme på forsidene av aviser og blader. Samtidig ble astronautfamiliene ofte plassert i det samme nabolaget.

- Jeg trodde de flest fedre var astronauter, for det var både faren min og fedrene i nabohusene rundt oss, sier Gayle Anders Nuffer i denne artikkelen. Hun er datteren til astronauten William Anders i Apollo 8. Han ble en av de tre første menneskene til å gå inn i bane rundt månen.

- Min fars karriere var så imponerende, men han kunne ikke klart det uten min mor. Ikke bare støttet hun ham ved å holde lunsjer og middager for kolleger og kontakter, men hun holdt hjemmet i orden, og der var det alltid rent, ryddig og god mat på bordet, sier Nuffer.

NASA hadde lenge et krav om at astronautene deres måtte være gift. Skilsmisseraten blant astronautene var høy, og skilte de seg, måtte de slutte i jobben. Dette kravet gikk NASA etterhvert bort fra. 

Den første moren i rommet

I 1978 ble de første kvinnelige astronautene tatt ut. Da NASAs astronaut Anna L. Fisher ble tildelt sin første romferd i 1983, var hun åtte måneder gravid. Hun fødte datteren en fredag og møtte på jobb mandagen etter.

Fjorten måneder senere ble hun skutt opp med romfergen Discovery for en ukes oppdrag i rommet. Hun var den første moren til å bli skutt opp av NASA.

I ukene før oppskytingen gjorde Fisher flere videoopptak av seg selv og den lille datteren sin, og la igjen et brev til henne.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De første seks kvinnelige NASA-astronautene. Fra venstre til høyre: Margaret R. (Rhea) Seddon, Kathryn D. Sullivan, Judith A. Resnik, Sally K. Ride, Anna L. Fisher og Shannon W. Lucid. Bilde: NASA</para></section>

De første seks kvinnelige NASA-astronautene. Fra venstre til høyre: Margaret R. (Rhea) Seddon, Kathryn D. Sullivan, Judith A. Resnik, Sally K. Ride, Anna L. Fisher og Shannon W. Lucid. Bilde: NASA

- Skjer det noe med meg, vit at jeg elsker deg så høyt. Faren og bestemoren din vil ta seg av deg, og jeg vil våke over deg, skrev hun i brevet.

Da Fisher kom tilbake gjemte hun brevet, takknemlig for at datteren ikke trengte lese det. Hun var likevel forberedt på å skrive et nytt om hun ble tatt ut for enda en romferd senere.

I dag har NASA skutt opp 50 kvinner, flere av dem mødre. Også den europeiske romorganisasjonen ESA har flere kvinner og mødre blant sine astronauter.

Astronauter gift med hverandre

Flere av dagens astronauter er gift med hverandre. Siden begge parter kjenner godt til hva tilværelsen som astronaut betyr, er det kanskje lettere å dele livet sammen.

- Når Doug kommer hjem fra jobb kan han fortelle meg alt som skjedde, uten at han trenger forklare noe særlig mer rundt det, sier Karen Nyberg, selv astronaut og gift med astronauten Doug Hurley.

I mai 2020 var Hurley med på den første bemannete amerikanske oppskytingen etter at romfergeprogrammet ble slutt.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Norskættede Karen Nyberg ombord på romstasjonen. Foto: NASA.</para></section>

Norskættede Karen Nyberg ombord på romstasjonen. Foto: NASA.

Da Nyberg ble gravid i 2009 var Hurley i karantenen som alle astronauter må gjennom før oppskyting. Og da Nyberg skulle skytes opp til romstasjonen noen år senere, gikk den lille sønnen fortsatt med bleier. Da hun kom tilbake til jorda et halvt år senere gjorde han ikke lenger det.

Men til og med for en astronaut som har vært i rommet flere ganger, er det skumlere å være den som ser på oppskytingen enn å være den som sitter på toppen av raketten.

- Du kan ikke være rasjonell hele tiden, og så klart dukker det opp mange følelser når du ser personen du elsker bli skutt opp til rommet, sier Nyberg i denne artikkelen.

Visste du at firmaet PaleBlue i Stavanger er med og trener opp astronauter i virtuell virkelighet? Du kan lese mer om det her.

Kontakt

Terje Sæhle – Fungerende sjeflege for Luftfartstilsynet og leder av ESA Medical Board – 41 66 54 33 - tse@caa.no