Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESAs astronaut Andreas Mogensen blir den første dansken i rommet. Han skytes opp til romstasjonen i september 2015. Foto: NASA/ESA-J.Blair
NASA/ESA-J.Blair

Alt klart for første danske i rommet

2. september 2015 skytes Andreas Mogensen opp til romstasjonen. Der skal han blant annet styre en rover på jorda og teste ny romdrakt.

Etter år med astronaututdannelse og forberedelser, spesielt intense de siste 100 dagene, nærmer oppskytingen til Andreas Mogensen seg.

Går alt etter planen, skytes ESAs danske astronaut opp fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan klokken 06.38 norsk tid 2. september 2015. Oppskytingen sendes direkte her, fra klokken 05.35 norsk tid.

På romstasjonen skal Andreas blant annet utføre flere vitenskapelige forsøk, teste en ny romdrakt og nytt kommunikasjonssystem for astronauter. Les mer om det her.

Mange romfarertradisjoner

Nå befinner Andreas og de to kosmonautene han skal skytes opp sammen med, russiske Sergej Volkov og kasakhstanske Ajdyn Ajmbetov, på rombasen i Bajkonur.

Der gjøres de aller siste forberedelsene før oppskytingen. De tre har fått sett romfartøyet de skal skytes opp med. Sojus-kapselen og bæreraketten står klar på oppskytingsrampen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Andreas Mogensen (til høyre) med Ajdyn Ajmbetov (til venstre) og Sergej Volkov. De tre ble skutt opp til romstasjonen 2. september 2015. Foto: Roskosmos</para></section>

Andreas Mogensen (til høyre) med Ajdyn Ajmbetov (til venstre) og Sergej Volkov. De tre ble skutt opp til romstasjonen 2. september 2015. Foto: Roskosmos

Tradisjonen tro for alle som skytes opp fra Bajkonur, har de tre romfarerne også plantet hvert sitt tre. Det skjedde torsdag 27. august.

Romfarerne har også gjort de siste tilpasningene på romdrakten de skal ha på seg under ferden. Det inkluderer en markør på romdrakten som viser når de er vektløse. Denne markøren er et lite kosedyr eller figur som romfarerne velger selv.

En av de siste forberedelsene de tre skal gjøre er å se den russiske filmen Ørkenens Hvite Sol og risse navnet sitt inn i døra på hotellet. Alt dette er ting som den aller første romfareren, Jurij Gagarin, gjorde før han ble skutt opp i 1961.

To dagers reise til romstasjonen

Men ferden til den internasjonale romstasjonen blir lenger for Andreas enn de andre ESA-astronautene som ble tatt ut i 2009 og som til nå har vært i rommet.

Siden 2013 har Sojus-ferder til romstasjonen tatt rundt seks timer. Før det tok det to dager. Fordi romstasjonen for øyeblikket går i en høy bane, skal Sojus-fartøyet bruke to dager på onsdagens ferd.

Det betyr at Andreas' opphold på romstasjonen blir kortere enn de ti dagene som er planlagt. Dermed er timeplanen og gjøremålene hans også noe endret.

Skal styre rover fra bane

En av oppgavene til Andreas blir likevel å styre en rover som befinner seg på jorda. Ved fremtidige romferder vil rovere eller andre roboter som er styrt av astronauter i bane bli viktige.

For eksempel kan en astronautstyrt rover fungere som speider for større og tyngre fartøy, eller bygge de første strukturene til en base for mennesker.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Centaur er en rover med armer som den danske astronauten Andreas Mogensen skal teste fra bane rundt jorda. Foto: ESA</para></section>

Centaur er en rover med armer som den danske astronauten Andreas Mogensen skal teste fra bane rundt jorda. Foto: ESA

Liknende rovere vil også kunne bli nyttig på jorda, i miljøer der det er farlig for mennesker å jobbe, for eksempel ved brann, radioaktiv stråling, eller på havbunnen.

Men å styre en rover kun ved hjelp av kamera er ikke lett. Mange oppgaver krever at vi fysisk kjenner det vi holder på med.

Derfor skal Andreas teste ut en spesiell styremekanisme som gjør at han kan føle tyngden, motstanden og formen på det roveren holder i "hendene" sine.

Det vil gjøre oppgaver som krever presisjon på under en millimeters nøyaktighet mulig å utføre fra bane. Les mer om dette her. Der vil også de siste forberedelsene og oppdatert timeplan for Andreas bli postet.

Andreas Mogensen vil blogge og tvitre om oppholdet sitt i rommet her.