Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Slik skulle den eksperimentelle modulen Schiaparelli lande på Mars 19. oktober 2016 for å teste en ny måte å sette tunge nyttelaster ned på vår røde naboplanet. Grafikk: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Alt klart for europeisk landing på Mars

19. oktober 2016 går Schiaparelli inn for landing på vår røde naboplanet for å teste ny landingsmåte for rovere.

Schiaparelli vil ha en fart på 21 000 kilometer i timen når den suser inn i Mars' atmosfære, beskyttet av et tykt varmeskjold.

Når landingsmodulen har kommet ned i atmosfæren skyter den ut en fallskjerm for å bremse farten mer.

Deretter vil rakettmotorer senke hastigheten helt til landingsmodulen svever to meter over bakken. Der vil Schiaparelli lande på sitt eget deformerbare underlag.

Hele landingen vil ta bare seks minutter. På grunn av den lange kommunikasjonstiden mellom jorda og Mars, må Schiaparelli klare seg uten hjelp fra kontrollrommet til den europeiske romorganisasjonen ESA.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/s3WCtJt46qU" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

- Det er alltid knyttet spenning til det å lande på Mars, men med to kometlandinger i havn, skal det nok gå bra for ESA denne gangen også, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskning ved Norsk Romsenter.

Schiaparelli vil kommunisere hjem til jorda via banesonden Mars Express, som ble skutt opp for 13 år siden. Mars Express har levert spektakulære bilder og data fra vår røde naboplanet siden 2003, og skal fungere som radiolink for Schiaparelli under og etter landingen.

Landingen strømmes live fra klokken 15 norsk tid her. Journalister og bloggere som ønsker å overvære landingen i ESAs senter i Tyskland, se nede på siden her.

Rover i 2020 med norsk georadar

Siden Schiaparelli er en teknologitest er den full av sensorer som skal måle hvordan modulen klarer seg under ferden gjennom atmosfæren. Den skal også måle lufttrykk, luftfuktighet, temperatur og vindhastighet under landingen og nede på overflaten.

Landingsstedet ligger like sør ekvator på Mars og kalles for Meridiani Planum. Her finnes kanaler og grøfter som har blitt dannet av rennende vann.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. Illustrasjon: ESA</para></section>

ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. Illustrasjon: ESA

Og der det har vært vann, kan det ha vært liv. Det er dette neste steg av ExoMars-prosjektet, en rover som kommer i 2020 og som lander på samme måte som Schiaparelli, skal undersøke.

Denne roveren er blant annet utstyrt med et bor som kan ta prøver ned til 2 meter under overflaten. Det har ingen annen rover på Mars gjort tidligere.

Til å se gjennom bakken har ExoMars-roveren georadaren WISDOM, som er utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt og testet på Svalbard.

Roveren lander i en elveslette på Oxia Planum på cirka 20 grader nord. Stephanie Werner, professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo, var med på velge landingsstedet.

Skal finne ut om metan som skyldes liv

Men først skal altså landingsmodulen for roveren testes. Schiaparelli reiser derfor til Mars på ryggen av banesonden ExoMars Trace Gas Orbiter (TGO).

Den 16. oktober setter TGO Schiaparelli fri for landing, mens TGO selv begynner manøvrene som vil ta den inn i en nær sirkulær bane rundt vår røde naboplanet.

Der skal banesonden måle sporgasser i atmosfæren, som etan og propan og en lang rekke andre gasser som bare finnes i små mengder på Mars. Det er spesielt en sporgass det er knyttet stor spenning til.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ExoMars Trace Gas Orbiter setter fri landingsmodulen Schiaparelli ved Mars 16. oktober 2016. Grafikk: ESA/ATG medialab</para></section>

ExoMars Trace Gas Orbiter setter fri landingsmodulen Schiaparelli ved Mars 16. oktober 2016. Grafikk: ESA/ATG medialab

- TGO skal måle metanet som tidligere romsonder har registrert på Mars for å finne ut om denne gassen dannes av mikrobiologiske eller geologiske prosesser, sier Brekke.

Siden metan har kort levetid, må det finnes en aktiv kilde til denne gassen på Mars. Ved hjelp gassensorer og høyoppløselig kamera skal TGO prøve å finne kilden til metanet, om det skyldes liv eller ikke.

Banesonden skal også fotografere overflaten av vår røde naboplanet på jakt etter rennende vann og is.

Til å dreie solcellepanelene i riktig retning bruker TGO teknologi fra Kongsberg Defense and Aerospace. Det gjør også flere andre romsonder over hele solsystemet, fra Merkur og ut til Jupiters bane (les mer i lenken over).

På grunn av Norges langsiktige deltakelse i den europeiske romorganisasjonen kan norske bedrifter vinne betydelige kontrakter innen ESAs mange aktiviteter, i alt fra romforskning og miljøovervåking til navigasjon og generell teknologiutvikling.

- Erfaringene fra leveransene til ExoMars var en viktig grunn til at Kongsberg Defense and Aerospace senere har vunnet flere store kontrakter på tilsvarende utstyr til europeiske vær- og miljøsatellitter, avslutter Brekke.

Kontakt

Pål Brekke - Seniorrådgiver for romforskning - Norsk Romsenter - 22 51 18 27