Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den norske satellitten AISSat-1. Illustrasjon: NRS/FFI/NASA/Nyhetsgrafikk.no
NRS/FFI/NASA/Nyhetsgrafikk.no

AISSat-1 tusen dager i rommet

I mer enn tusen dager har den norske satellitten AISSat-1 holdt øye med skipstrafikken fra rommet. Oppfølgeren til suksessatellitten er allerede klar.

I løpet av sine tusen dager i rommet har AISSat-1 sirklet jorda mer enn 14 500 ganger. For hvert omløp har den norske satellitten registrert cirka 30 000 skip over hele verden.

- Det er ingen overdrivelse å si at AISSat-1 har samlet inn ekstremt mye data om skipstrafikken over hele verden, sier Magne Osmundsen, seniorrådgiver for industrikoordinering ved Norsk Romsenter.

Til den relativt lave summen av 30 millioner kroner har Norge fått sin egen satellitt, som selv om den er en forskningssatellitt har gitt mye operativ gevinst.

Blant annet Kystverket, Fiskeriforvaltningen, Forsvaret, og ikke minst Hovedredningssentralen, har hatt mye glede av den lille satellitten.

Aldri hatt så god oversikt før

Ved hjelp av signaler fra antikollisjonssystemet AIS som alle skip over 300 bruttotonn er pålagt å ha ombord, har AISSat-1 registrert og sporet skip over hele verden.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Skipstrafikk i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter</para></section>

Skipstrafikk i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter

Å holde øye med skipstrafikken er viktig både for redningsarbeid, ressursforvaltning, suverenitetshevdelse, og deteksjon av oljesøl og annen miljøkriminalitet.

- De offentlige etatene har aldri tidligere hatt så god oversikt over skipstrafikken langs kysten, rundt Svalbard og i resten av Arktis, inkludert Nordøstpassasjen, som det AISSat-1 sørger for, sier Osmundsen.

For verdens fiskeriaktiviteter er ikke koblet til lokale regioner eller fiskested, men er en global industri. Ved å ha en satellitt som kan se skipstrafikken over hele jorda har det vært mulig å følge de samme fartøyene på deres ferd over verdenshavene.

Stor trafikk rundt Svalbard

Blant annet opererer fiskefartøy langs soner der fiskeri er forbudt, og holder seg helt på grensen som perler på en snor. 

Som antatt er skipstrafikken også i nordområdene betydelig.  Flere land grenser mot Nordpolbassenget, men det er størst trafikk rundt Svalbard, fordi det der er isfritt til og med på vinteren. 

- Det gir spesielle utfordringer for forvaltningen av Svalbard og ressursene rundt, men med AISSat-1 har vi nå et godt verktøy for å kunne holde øye med skipstrafikken rundt øygruppen, sier Osmundsen.

Syssselmannen på Svalbard er en av de etatene som har tilgang til dataene fra AISSat-1.

En ubetinget suksess

Det er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som opererer AISSat-1 og som leverer dataene til brukerne. Satellitten er et samarbeidsprosjekt mellom FFI, Kystverket, Kongsberg Seatex og Norsk Romsenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Skipsdøgn for fiskebåter i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter</para></section>

Skipsdøgn for fiskebåter i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter

- Ved hjelp av AISSat-1 har Norge lært å operere en satellitt i rommet og hvilke ressurser som må til for å gjøre dette, AISSat-1 har lært oss en hel masse, og nå er vi i stand til å gjøre mer, sier Osmundsen.

I tillegg sitter det en AIS-mottaker på den internasjonale romstasjonen. Denne mottakeren har blant annet blitt brukt til forskning på AIS-signalene, og kunnskapen derfra har forbedret deteksjonen til AISSat-1.

Den norske satellitten ble antatt å ha 3 års levetid i rommet, skjedde det ville AISSat-1 være en ubetinget suksess og alt utover den tiden en ren bonus. AISSat-1 passerer den milepælen 12. juli 2013.

- Da blir det feiring med kake og det hele, sier Osmundsen.

AISSat-2 opp i september

Suksessen med AISSat-1 har vært så stor at oppfølgeren, AISSat-2, allerede er bygget og skal skytes opp i september 2013. Det skjer fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan.

Den 10 kilo tunge satellitten løftes opp i rommet av Sojus-bærerakett, sammen med en russisk værsatellitt på hele 4 tonn og 7 til 8 andre satellitter på fra 3 til 100 kilo.

AISSat-2 er helt lik AISSat-1, men vil bli brukt på forskjellig måte.

- Med to like satellitter kan vi gjøre mer og utforske nye måter å detektere og forbedre AIS-signalene på, sier Osmundsen.

Han er en av dem som skal overvære oppskytingen av AISSat-2 fra Bajkonur i september.

Bildene kan brukes fritt om de blir kreditert.

Kontakt:

Magne Osmundsen - seniorrådgiver for industrikoordinering ved Norsk Romsenter - 22 51 00 36 / 908 44 675