Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Jakten på liv i rommet, som blant annet NASA-samarbeidet NExSS skal gjøre, foregår med kunnskap om planeten jorda, de andre verdenene i solsystemet vårt, og lenger ut i galaksen. Grafikk: NASA
NASA

Årets nobelpriser og rommet

Dette betyr de nye nobelprisene i fysikk for romforskningen i dag.

Nobelprisen i fysikk for 2019 går til Michel Mayor, professor emeritus ved Universitetet i Geneve, og Didier Queloz, professor emeritus ved Universitetene i Geneve og Cambridge, for oppdagelsen av den første exoplaneten som går i bane rundt en stjerne som likner på sola.

Mayor og Queloz deler prisen med James Peebles, for hans forskning på universets struktur i kosmisk skala.

- Peebles, Mayor og Queloz tar for seg noen av de største spørsmålene som vi mennesker stiller oss: Hvor kommer vi fra? Hvor er vi på vei? Finnes det liv andre steder i universet? Dette er spørsmål som inspirerer og driver oss hver dag her hos ESA, sier Günther Hasinger, Vitenskapsdirektør ved den europeiske romorganisasjonen ESA.

Gjennom sitt medlemskap i ESA er Norge, norske forskere og norsk industri, med i letingen etter svarene på disse store spørsmålene.

Starten på jakten på exoplaneter

ESAs nye romteleskop Characterising Exoplanet Satellite (Cheops) skytes opp i midten av desember. Cheops skal undersøke lyssterke stjerner og planetene deres, spesielt planeter på størrelse med jorda og opp til Neptuns masse.

Lederen for forskerne som jobber med Cheops er Didier Queloz, en av de nye nobelprisvinnerne. Tidlig på 1990-tallet brukte han og Michel Mayor farten til stjerner for å finne planeter utenfor vårt solsystem.

Slike planeter kalles for exoplaneter, og Mayor og Queloz oppdaget flere. En av disse, kalt 51 Pegasi b, gikk i bane rundt en stjerne av samme type som vår egen sol.

En planet som jorda

Men selve 51 Pegasi b var helt ulik noen av planetene i vårt solsystem. Det endret synet på hva slags solsystemer som finnes der ute, hvilken type planeter de kan ha, og hvordan de kan ha blitt til og utviklet seg.

I løpet av de 24 årene som har gått siden Mayor og Queloz kunngjorde oppdagelsen sin, har mer enn 4000 andre exoplaneter blitt funnet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solsystemer med exoplaneter kommer i mange ulike utgaver. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

Solsystemer med exoplaneter kommer i mange ulike utgaver. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Flere av disse går i bane rundt stjerner som likner på sola, og enkelte av dem er bare litt større enn jorda.

Men ennå har ingen planet som jorda blitt oppdaget. Kanskje vil ESAs kommende romteleskoper, Plato og Ariel, ble de første til å finne jorda 2.0.

Norge har fått sin egen exoplanet. Du kan være med å gi navn til den her.

Universets struktur i kosmisk skala

Allerede på 1960-tallet begynte James Peebles, i dag Albert Einstein Professor of Science Emeritus ved Princeton University, å utvikle modeller om universets tilblivelse og utvikling.

Arbeidet hans innen teoretisk fysikk beskriver utviklingen av de enorme strukturene som forskerne i dag har funnet på kosmisk skala i universet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kosmisk mikrobølgebakgrunnstråling markerer yttergrensen for det observerbare univers. Foto: NASA.</para></section>

Kosmisk mikrobølgebakgrunnstråling markerer yttergrensen for det observerbare univers. Foto: NASA.

Dette er basert på observasjoner av blant annet den kosmiske mikrobølgestrålingen, som er restene etter lyset fra da universet bare var 380 000 år gammelt.

Fra 2009 til 2013 utførte ESAs romteleskop Planck de mest presise målingene av den kosmiske bakgrunnsstrålingen som er blitt gjort. Disse målingene ga flere overraskelser om universets alder og sammensetning.

Mystisk mørk materie og energi

På 1980-tallet førte Peebles sitt arbeid også til at letingen etter to store, men ukjente faktorer i universet, mørk materie og mørk energi, begynte for alvor.

Forskerne og romorganisasjonene jobber fortsatt med å forstå hva mørk materie og mørk energi er.

ESAs romteleskop Euclid, som skytes opp i 2022, skal undersøke universet og milliarder av galakser for å finne ut mer om den mystiske mørke materien og mørke energien.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Det europeiske romteleskopet Euclid skal undersøke 2 milliarder galakser for å finne ut hva mørk energi og mørk materie er for noe. Grafikk: ESA/C. Carreau</para></section>

Det europeiske romteleskopet Euclid skal undersøke 2 milliarder galakser for å finne ut hva mørk energi og mørk materie er for noe. Grafikk: ESA/C. Carreau

Norske forskere er med på arbeidet med Euclid, og norsk industri leverer teknologi til det nye avanserte romteleskopet. Du kan lese mer om det her.

Også årets Nobelpris i kjemi, for utviklingen av litiumbatterier, har hatt stor betydning for både romfart og romforskning. Mer om det her.