Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Fra filmen The Martian. Matt Damon har hovedrollen i filmen om en romfarer som blir etterlatt på Mars. Foto: 20th Century Fox
20th Century Fox

Å bo og jobbe på Mars

Filmen The Martian handler om romfarere som lander på Mars i 2030-årene. Hvor langt unna er dagens teknologi til å klare det?

The Martian er laget i samarbeid med eksperter fra NASA og prøver å gi et realistisk bilde av hvordan romfartøy til Mars og en base på vår røde naboplanet i nær fremtid kan se ut.

Romorganisasjonene har forlengst begynt den årelange utviklingen av teknologien og prosedyrene som må til før mennesker kan lande på Mars for aller første gang.

Luft, vann og mat

På Mars finnes det verken luft, mat eller nok vann for mennesker, så det må romfarere ha med seg eller produsere selv.

Teknologien til å lage og rense luft over lengre tid i rommet finnes allerede ombord på den internasjonale romstasjonen, som har vært i bane siden 1998.

Her spalter et spesielt system vann til oksygen og hydrogen ved hjelp av elektrolyse. NASA forsker på ny teknologi som kan utvinne oksygen enda mer effektivt.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den danske astronauten Andreas Mogensen tester et vannfilter av dank nanoteknologi ombord på romstasjonen i september 2015. Foto: ESA</para></section>

Den danske astronauten Andreas Mogensen tester et vannfilter av dank nanoteknologi ombord på romstasjonen i september 2015. Foto: ESA

Selv om Mars har spor etter store hav, finnes det i dag ingen vann på overflaten. Vår røde naboplanet er en knusktørr og iskald ørken.

Romfarere vil derfor måtte lage og resirkulere alt vannet de trenger. Det betyr å rense og gjenbruke vann fra vask, tannpuss og toalettbesøk.

I dag sørger Water Recovery System for dette på romstasjonen. Det jobbes med å gjøre vannrensingen mer effektiv.

Da den danske astronauten Andreas Mogensen var på romstasjonen tidligere i september 2015 testet han dansk nanoteknologi som skulle rense vann i rommet mer effektivt.

Systemer for rensing av vann i rommet finner nytte også på jorda på steder der det er lite vann, forurenset vann eller bare saltvann.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>I filmen The Martian må romfarerne dyrke sin egen mat. Dette blir enda viktigere når en av dem blir etterlatt på basen. Foto: 20th Century Fox</para></section>

I filmen The Martian må romfarerne dyrke sin egen mat. Dette blir enda viktigere når en av dem blir etterlatt på basen. Foto: 20th Century Fox

Marsfarere vil også måtte dyrke mye av maten sin selv. I dag har salat blitt dyrket ombord på romstasjonen. Flere andre forsøk tester vekst av ulike grønnsaker i rommet.

Et av dem er norske TIME SCALE som dyrker salat og dvergtomater på romstasjonen. TIME SCALE skal kunne brukes også i samme type gravitasjon som på Mars.

Klær, hus og transport

Menneskelige Marsboere vil bo og arbeide i et miljø som krever beskyttelse, men som de også må kunne bevege seg effektivt rundt i.

Derfor vil deres romdrakter bli annerledes enn dagens romdrakter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Z-2 er en ny romdrakt som NASA har utviklet. Den testes nå til bruk for romfarere som skal til Mars. Foto: NASA</para></section>

Z-2 er en ny romdrakt som NASA har utviklet. Den testes nå til bruk for romfarere som skal til Mars. Foto: NASA

Både NASA og ESA prøver ut nye konsepter og teknologi for romdrakter til bruk på vei til og nede på overflaten av vår røde naboplanet.

Den største boenheten i rommet i dag er romstasjonen med sine mange moduler. I fremtiden kan romstasjoner, romfartøy og rombaser ha moduler som foldes ut eller blåses opp.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Centaur er en rover med armer som den danske astronauten Andreas Mogensen skal teste fra bane rundt jorda. Foto: ESA</para></section>

Centaur er en rover med armer som den danske astronauten Andreas Mogensen skal teste fra bane rundt jorda. Foto: ESA

Kanskje vil noe av utstyret eller boenhetene bygges ved hjelp av rovere med gripeklør som styres av astronauter i bane.

NASA prøver allerede ut spesielle boenheter, samt kjøretøy som romfarere skal bruke for å utforske Mars.

Romfartøy og bærerakett

Det er langt til Mars, mellom 150 og 300 dagers ferd gjennom solsystemet. Et fartøy som skal frakte mennesker til vår røde naboplanet og lande dem på overflaten vil bli stort og tungt.

Dermed må bæreraketten som skal skyte opp romfartøyet eller deler av det være tilsvarende kraftig. NASAs nye Space Launch System er den største bæreraketten som har blitt utviklet. Et nytt romfartøy kalt Orion er også på vei.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Det planlagte romfartøyet Orion ved en base i L2-punktet på månens bakside. Illustrasjon: NASA</para></section>

Det planlagte romfartøyet Orion ved en base i L2-punktet på månens bakside. Illustrasjon: NASA

I The Martian bruker romfartøyet ionmotor. Denne teknologien har allerede blitt brukt på ulike romfartøy, både i og utenfor jordas bane.

Et av dem var den europeiske romsonden GOCE som målte jordas tyngdefelt, og amerikanske Dawn, som har dratt helt til dvergplanetene ytterst i solsystemet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>GOCE, Gravity field and steady-state Ocean Circulation Explorer, undersøker jordas tyngdefelt. Illustrasjon: ESA</para></section>

GOCE, Gravity field and steady-state Ocean Circulation Explorer, undersøker jordas tyngdefelt. Illustrasjon: ESA

Men ennå gjenstår det mye ny utvikling og teknologi før romorganisasjonene har det som trengs for å lande mennesker på vær røde naboplanet og få dem trygt tilbake igjen.

De norsk-ledete AMASE-ekspedisjonene på Svalbard er med på dette. De tester utstyr og prosedyrer som skal til Mars.