60 år med dyr i rommet

Dyrene har vært der før oss, de har vært der for oss, og de har (antakeligvis) vært der uten å vite det. Vi har mye å takke dem for.

Denne uka er det 60 år siden Sputnik 2 ble sendt ut i verdensrommet – med hunden Laika ombord.

Det er en vanlig misforståelse at Laika var det første dyret i rommet, for teknisk sett var det to bananfluer som var det, hele ti år før, i 1947. De nådde en høyde på 108 km ombord i en V2-rakett, rett over grensa til verdensrommet som har vi satt til å være 100 km over bakken.

Modell av Sputnik 2.

Første rundtur

På det tidspunktet hadde vi mennesker prøvd å sende dyr ut i verdensrommet en god stund. Det første kjente forsøket var i 1783, da en sau, en and og en hane ble sendt opp i en varmluftballong. De nådde en høyde på 3,2 km over bakken, og kom trygt tilbake.

Laika var det første levende vesen i bane rundt jorda. Ikke så veldig lenge riktignok, hun døde etter kort tid av sjokk og overoppheting. Bananfluene overlevde for øvrig sin tur.

Egentlig het Laika Kudryavka. ”Laika” betyr ”bjeffer” eller ”hyler” og brukes på russisk om blandingshunder som har litt husky i seg. Her har det altså skjedd ett eller annet i oversettelsen av den russiske pressemeldingen. 

Apene inntar rommet

Russerne hentet løshunder fra gata til romprogrammet sitt, siden man tenkte at disse allerede var vandt til ekstreme forhold. Amerikanerne brukte aper i sitt romprogram.

Apen Enos med dyrepasser. Foto: NASA

Den første apen, Albert 1, ble skutt opp i 1948. Han nådde ikke helt verdensrommet (kun 63 km over bakken), og døde i forsøket. Siden ble fire Alberter til sendt opp, alle døde, men et par av dem var i det minste mer enn 100 km over bakken på et tidspunkt.

Først da de begynte å gi apene forskjellige navn kom de levende tilbake, uten noen påvist sammenheng for øvrig.

Den første apen som tok en hel utenomjordisk tur rundt jorda, var Enos i 1961. Han ble slått på målstreken av et annet dyr, nemlig mennesket, ved russeren Yuri Gagarin som hadde gått i bane rundt jorda et par måneder før.

Tåler, tåler ikke  

Frankrike hadde også et romprogram for dyr, deres spesialitet var katter. Felicette ble den første katten i bane rundt jorda i 1963, en tur hun overlevde.

I løpet av 50- og 60-tallet ble en hel masse andre dyr sendt opp i verdensrommet: mus, firfisler, hamstere, kaniner, frosker, diverse insekter og mikroorganismer, og maneter. Dette kan virke litt tøysete, men på den tida visste man svært lite om hvordan forholdene i verdensrommet ville påvirke levende organismer, eller om det i det hele tatt var mulig å overleve noe sånt.

Ved å sende dyrene på tur fant man fram til en metode som tillot opphold i rommet; hva som skulle til for å overleve, hvordan man kan minke langvarige effekter av et slikt opphold, og hvordan man kan bevege seg mest effektivt i vektløs tilstand.

Skilpaddene var de første jordiske vesener i nærheten av månen. Foto: www.energia.ru

De aller fleste av oss kjenner godt til månelandingen i 1969, og mannskapet ombord på Apollo 11. Mindre kjent er Apollo 10, som testet ut måneferden, og gjorde alt som ble gjort senere – bortsett fra å lande på månen.

Enda mindre kjent er de to navnløse skilpaddene som var der året før, i den russiske Zond 5. Skilpaddene landet ikke på månen, men sirkulerte rundt den som del av en 5-dagers ferd. De kom tilbake   10 % lettere, med mindre leverskader og en voldsom appetitt.

Romstasjoner og biosatellitter

Etter 1972 har hverken mennesker eller dyr vært lenger unna jorda enn et par hundre km over bakken i forskjellige romstasjoner.

Bion var et russisk romprogram som gikk fra 1966 til -96. Til sammen ble 11 satellitter med forskjellig biologisk materiale sendt opp i bane rundt jorda i mellom fem og 22 dager.

Ombord var blant annet fisker, reptiler, fugleegg, skilpadder, rotter, aper og forskjellige typer insekter. Hensikten var å undersøke hvilken effekt høye doser stråling og mikrogravitasjon har på levende vesener, med tanke på langvarig opphold i rommet.

Drektige rotter ble tatt med på en av ferdene, som varte en tredjedel av et rottesvangerskap. Disse fødte friske unger 6-7 dager etter at de var tilbake på Jorda.

Fjorten romstasjoner har sirkulert rundt jorda hittil, de fleste av dem har vært russiske. Dyrene vi har sendt opp dit har vært fra hele verden.

Edderkoppen Arabella strevde med å lage funksjonelle nett de første dagene i rommet. Foto: NASA

Mir ble japanske vaktler klekket, og det visste man ikke på forhånd om ville være mulig. Var fugleungene avhengige av tyngdekraft for å komme seg ut av egget? Svaret viste seg å være nei.

Ombord på Skylab spant de britiske edderkoppene Anita og Arabella forvirrede nett i 59 dager. Hva de spiste er usikkert, men kanskje de forsynte seg av støvmidd som ofte var med som blindpassasjerer på de tidlige romstasjonene. 

Tøffest av alle

Etter at den internasjonale romstasjonen (ISS) ble operativ i 2000, har både mennesker og dyr bebodd den. Lista over arter er lang, og består for det meste av insekter, smågnagere og bløtdyr, også en og annen blekksprut.

I 2014 ble åtte maurkolonier sendt opp på ISS for å se hvordan maurene samarbeidet og kommuniserte i mikrogravitasjon. De var ikke på langt nær så effektive som sine artsfeller på jorda, men klarte på sett og vis å utføre oppgavene sine.

Bjørnedyret i forstørret format. Foto: ESA

Det rareste dyret som har vært i verdensrommet (og kanskje også på jorda) er bjørnedyret. Bjørnedyret er en robust liten krabat som tåler ekstreme temperaturer og kan overleve ca. ti år uten vann.

I september 2007 ble det bevist at de også tåler forholdene i verdensrommet. Rundt 3000 bjørnedyr ble plassert utenpå ISS i en uisolert beholder i 12 dager – og kom levende fra det.

Dyr blir fortsatt tatt med opp på romstasjonen fra tid til annen, men når vi sender fartøy lenger vekk, passer vi heller godt på at det er så lite biologisk materiale med som overhodet mulig. Dette fordi vi ikke vil forstyrre de biologiske systemene som måtte være der fra før av.

Hvis vi en gang finner spor av levende organismer et annet sted i solsystemet, ville det vært dumt om det var oss selv som hadde planta det der.

Kontakt

Maria Høegh Berdahl – Rådgiver – Norsk Romsenter – 22 51 00 36 / 95 14 74 32