Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Solsatellitten SOHO ble skutt opp 2. desember 1995 og feiret sitt 20-årsjubileum i rommet i 2015. SOHO har forsket på solas indre, overflate og atmosfære, samt solvinden og kometer. Grafikk: SOHO/A. Lutkus
SOHO/A. Lutkus

20 år med solforskning i verdensklasse

I to tiår har solsatellitten SOHO gjort banebrytende forskning på sola og romværet. Det skyldes ikke minst solforskere i Norge.

The Solar and Heliospheric Observatory, eller SOHO, ble skutt opp 2. desember 1995.

Siden den gang har SOHO forsket på sola, fra dens flammende atmosfære og sydende overflate, til dens brennhete indre. Men også på solvinden, strømmen av partikler som sola hele tiden sender ut og som danner romværet i solsystemet.

SOHO er den solsatellitten som har jobbet lengst i rommet. Den skulle opprinnelig være virksom i to år, men har fungert så bra at 20 år senere er solsatellitten fortsatt i bruk.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Strømmer i solas indre oppdaget av solsatellitten SOHO. Strømmen går fra ekvator til polene og skaper blant annet solas sterke magnetfelt. Grafikk: SOHO/NASA/ESA</para></section>

Strømmer i solas indre oppdaget av solsatellitten SOHO. Strømmen går fra ekvator til polene og skaper blant annet solas sterke magnetfelt. Grafikk: SOHO/NASA/ESA

Ennå er SOHO en sentral del av overvåkingen av utbrudd på sola. Slike solstormer kan slå ut satellitter i bane, radiokommunikasjon på jorda, og i ekstreme tilfeller forstyrre strømnettet.

Lydbølger, solskjelv og strømmer

Blant solsatellittens største oppdagelser er lydbølger som forplanter seg inne i sola. De gir informasjon om både temperatur, tetthet og bevegelser av gass i solas indre.

Denne teknikken kalles for helioseismologi og er samme seismologiteknikk som brukes for å studere jordas indre.  

SOHO har også påvist solskjelv på vår nærmeste stjerne, og at gass like under overflaten strømmer langsomt fra ekvator mot polene.

- Et annet overraskende resultat var at solas indre har fast rotasjonstid, men de ytterste 30 prosent roterer med ulik hastighet avhengig av breddegrad. Dermed er det et sjikt der to lag roterer med ulik hastighet, og det er her vi tror at solas magnetfelt dannes ved friksjon, sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

Tornadoer, magnetisk teppe og solstormer

Videre har SOHO vist at tornadoer og globale bølger av varm gass forplanter seg rundt hele sola. Det har indikerer et slags magnetisk teppe som kan lede enorme mengder energi ut til atmosfæren. Det kan forklare hvorfor solas atmosfære er så mye varmere enn overflaten.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Magnetiske løkker på solas overflate sett av solsatellitten SOHO. Slike løkker leder store mengder energi opp i solatmosfæren. Foto: SOHO/NASA/ESA</para></section>

Magnetiske løkker på solas overflate sett av solsatellitten SOHO. Slike løkker leder store mengder energi opp i solatmosfæren. Foto: SOHO/NASA/ESA

20-årsjubilanten har også oppdaget at solvinden, som kan komme opp i en fart av 3 millioner kilometer i timen, får ekstra energi av magnetiske strukturer på solas overflate.

SOHO har utført pionerarbeid innen overvåkingen av utbrudd på sola, hvor de kommer fra og deres fart og retning utover i rommet.

Det er viktig for å kunne si om en sterk og potensielt ødeleggende solstorm er på vei mot jorda.

Solsatellitten er også det observatoriet som har oppdaget flest nye kometer, mer enn 3000. SOHO har sett at kometer kan miste både hode og hale når de nærmer seg sola. (Se video av kometen ISON sett av SOHO lenger nede i artikkelen.)

Norske forskere invitert til utformingen

Allerede da planleggingen av SOHO startet på 1990-tallet var norske solforskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo verdensledende på sitt felt.

Dermed var det naturlig at de norske solforskerne ble invitert til å være med på å utforme og forske med SOHO.  

De norske solforskerne konstruerte programmet som analyserte dataene fra et av SOHOs instrumenter.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/TsuLpFWRs8k" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

I lange perioder var det også en norsk forsker ved kontrollsenteret til NASA utenfor Washington DC. Forskningsrådet bidro med 20 millioner kroner til prosjektet.

Norsk industri konkurrerte om å leverte teknologi til solsatellitten og vant kontrakter for rundt 80 millioner kroner.

Bo Andersen, Norsk Romsenters nåværende direktør, bygget sensoren til kameraet på SOHO som måler variasjoner i solas utstråling med høy nøyaktighet,

Kom skremmende nær sola

- Vi plasserte oss i den spisse enden av satellitten, der dataene kom ut, dermed fikk vi lettere og hurtigere tilgang på informasjonen. Og ved å lage programvaren som skulle analysere observasjonene hadde vi bedre kunnskap om dataene enn andre  og kunne presentere forskningsresultater raskt, sier Brekke.

I seks år var han nestleder for SOHO-prosjektet ved kommandosenteret NASA Goddard Space Flight Center utenfor Washington DC. I fire år var også koordinatoren for databasen og observasjonene der fra Norge.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Et stort utbrudd på sola sett av solsatellitten SOHO. Slike store utbrudd kalles for solstormer og kan påvirke elektronikk i bane rundt jorda og på bakken. Foto: SOHO/NASA/ESA</para></section>

Et stort utbrudd på sola sett av solsatellitten SOHO. Slike store utbrudd kalles for solstormer og kan påvirke elektronikk i bane rundt jorda og på bakken. Foto: SOHO/NASA/ESA

Med SOHO fikk forskerne se vår nærmeste stjerne med helt nye øyne, og kom nesten skremmende nær sola og de enorme utbruddene på overflaten.

- Det var umulig å ikke bli fascinert av den voldsomme dynamikken og hvordan sola hele tiden påvirker vårt teknologibaserte samfunn, sier Brekke.

De norske solforskerne fortsetter å løse solas mysterier. I oktober 2015 var de en del av gruppen som fikk forskningspris fra NASA for arbeidet med solsatellitten IRIS, etterfølgeren til SOHO.

Andre forskningsgrupper i Norge, ved Universitetet i Bergen, Tromsø og på Svalbard, er verdensledende i forskningen på romvær og nordlys.

Kontakt

Pål Brekke - Seniorrådgiver, romforskningskoordinering - Norsk Romsenter - 90 87 19 61 (er tilgjengelig fra Kourou 2. desember 2015)