Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Illustrasjon av romteleskopet Swift. Ill.: Spectrum Astro.
Spectrum Astro

10 års jakt på gammaglimt

NASAs Swift er den eneste satellitten som kan lokalisere universets sterkeste eksplosjoner. Det som trolig er satellittens viktigste instrument er laget i samarbeid med et norsk selskap.

Swift-observatoriet har gått i bane rundt jorda siden 2004 og er ansett som et av tidenes mest anvendelige prosjekter innen astrofysikken. Det hadde sitt 10-års-jubileum i november i fjor.

Swift er fremdeles den eneste satellitten som helt presist kan lokalisere gammaglimt. Det er den eneste satellitten som kan overvåke eksplosjoner i rommet over et bredt antall bølgelengder.

Swift bærer på tre teleskoper og den viktigste jobben de har er å raskt oppdage gammaglimt. Gammaglimt varer vanligvis ikke lenger enn et minutt.

Når Swift observerer et gammaglimt, finner den automatisk ut hvor det kommer fra og overfører data om stedet til astronomene på jorda. Deretter retter satellitten seg mot glimtet for å observere det med Swifts følsomme instrumenter. Denne prosessen kan være over på 40 sekunder.

Swift reagerer på alle former for lys med høy energi, og gir derfor astronomene data om mange former for kortlevde hendelser, som for eksempel røntgenutbrudd fra stjerner.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>SWIFT-bilder tatt av supernovaen 2006X (SN2006X) i M100. Bildet til venstre er tatt 11. november 2005 - før eksplosjonen. Bildet til høyre er tatt 8. februar, 2006 - etter eksplosjonen. Supernovaen er merket med en pil. Foto: NASA.</para></section>

SWIFT-bilder tatt av supernovaen 2006X (SN2006X) i M100. Bildet til venstre er tatt 11. november 2005 - før eksplosjonen. Bildet til høyre er tatt 8. februar, 2006 - etter eksplosjonen. Supernovaen er merket med en pil. Foto: NASA.

Frem til i dag har Swift oppdaget flere enn 900 gammaglimt, inkludert en ny klasse av ultralange glimt som varer i flere timer. Swift har også oppdaget gammaglimtet som har vært lengst unna oss. Lyset fra dette tok 13 milliarder år på å nå oss.

Swift har gjennomført 315 000 individuelle observasjoner av 26 000 mål. I tillegg har teleskopet hjulpet til med over 6000 forespørsler fra over 1500 forskere.

Høyteknologi fra Nydalen

For en liten norsk teknologibedrift med tilholdssted i Nydalen i Oslo, ble Swift starten på deres eget romeventyr. Teknologien selskapet IDEAS utviklet for Swift viste at dette var noe de kunne.

- Kontrakten var av avgjørende betydning for IDEAS. Den etablerte oss som leverandør til det krevende rommarkedet. Det faktum at Swift også har vært meget vellykket har også hjulpet. Swift er en av våre viktigste referanser i dag, forteller Gunnar Mæhlum, daglig leder i IDEAS.

Å forklare hva de laget, er ikke så enkelt. Det kalles for integrerte kretser, som igjen er et annet ord for mikroprosessorer eller elektroniske kretser bygget inn i en enkelt blokk. IDEAS har levert 256 integrerte kretser som sitter på Swifts gammadetektor kalt BAT. BAT er hva Mæhlum kaller ”førstelinje-instrumentet” på Swift.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Nærbilde av en detektormodul brukt i SWIFT. Foto: IDEAS.</para></section>

Nærbilde av en detektormodul brukt i SWIFT. Foto: IDEAS.

Det dekker et stort område på himmelen og gir de første signalene på at et gammaglimt er i emning. Så snart retningen er bestemt fra disse dataene kan Swift roteres slik at de andre instrumentene, et røntgenteleskop og et optisk teleskop, kan rettes inn mot gammakilden på kort tid.

- Uten BAT vil Swift i realiteten være blind for gammaglimt-observasjoner, sier Mæhlum.

Mammografi

Kretsene som IDEAS utviklet for Swift markerte også selskapets inntreden som en aktør for leveranser av elektronikk til brukere av halvlederbaserte gammadetektorer for jordisk bruk, nærmere bestemt helsesektoren. IDEAS var med i en tidlig fase av utviklingen et kamera som legene bruker innen brystkreftscanning. Det kan oppdage mindre svulster enn ved vanlig mammografi.

Det første kamera av denne typen ble faktisk installert på Rikshospitalet i Oslo.

Med økonomisk støtte fra Norsk Romsenter arbeider IDEAS og Universitetet i Bergen nå med et nytt røntgenkamera (ASIM) som skal plasseres på den internasjonale romstasjonen for å studere de mystiske lynfenomenene i jordatmosfæren som kalles jetter og alver.

Dette kameraet vil kunne brukes av leger for å gi enda bedre mammografibilder og dermed øke muligheten for å finne kreftsvulster på et tidligere stadium. Dette er et godt eksempel på hvordan utvikling av følsom romelektronikk gir nytteverdier for samfunnet nede på jorden.