Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Fordeler ved å delta i Galileo og EGNOS

Siden 2015 har Norge deltatt i EUs romprogrammer Copernicus, Galileo og EGNOS. I 2020 avgjøres skal Regjeringen ta stilling til spørsmålet om Norges deltakelse i den neste fireårsperiodenperioden for EUs romprogram (2021-2027). 

Galileo er EUs program globale for satellittnavigasjonssystem. EGNOS er et støttesystemEU-system som gjør GPS mer nøyaktig og gir brukerne integritetsinformasjon over Europa. Les mer om hva Galileo og EGNOS er.

Som med Copernicus, er bruken av de fleste tjenestene fra Galileo og EGNOS gratis for alle brukere, også de som ikke er deltaker av i programmenet. Men det betyr likevel ikke at utenforstående får tilgang til alt alle tjenestene eller innsyn i alt som er viktig. 

Siden Norge er det eneste deltakerlandet som befinner seg så langt mot nord, har vi kjempet for å tilpasse navigasjonssystemet til å fungere bedre minst like bra også her oppe. Uten norsk aktiv medlemskap deltagelse hadde ikke Galileo og EGNOS fungert på langt nær så bra i norske territorier.

Hva Norge har fått til

Norge klarte å utvide ytelsen av EGNOS fra 70 til 72 grader nord. Det betød å etablere referansestasjoner lenger nord og få gjennomslag for nye beregninger av systemparametre og resertifisering av systemet.

 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Galileo-satellitt i bane. Illustrasjon: ESA.</para></section>

Galileo-satellitt i bane. Illustrasjon: ESA.

Norsk deltakelse har også ført bidratt til etablering og drift av bakkestasjoner på norsk territorium. I dag har Norge Galileo-bakkestasjoner på Svalbard, Jan Mayen og Dronning Maud Landpå Trollbasen i Antarktis, og EGNOS-stasjoner på Værnes, Jan Mayen, Svalbard og i Tromsø og Kirkenes. Disse stasjonene ville ikke blitt etablert og driftet på norsk territorium uten deltakelse i EU-programmene og de vil bli lagt ned om vi ikke fortsetter deltakelsen.

I tillegg til kontrakter for å etablere og drifte mange bakkestasjoner for Galileo og EGNOS har norsk industri i tøff konkurranse med EUs egne industriaktører vunnet verdifulle kontrakter for å bygge viktige komponenter til dagens Galileo satellitter. Industriell deltagelse er forbehold aktører innenfor EU, men med visse unntak er det åpnet for industriell deltagelse fra Norge i kraft av å være programdeltager.

 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Galileo har gjort sitt inntog i moderne mobiltelefoner. Foto: GSA.</para></section>

Galileo har gjort sitt inntog i moderne mobiltelefoner. Foto: GSA.

Norsk deltakelse har også bidratt til forbedret søk- og redningstjenestene i norske havområder. Bakkestasjonen (MEOLUT) MEOLUT på Svalbard er en av tre stasjoner i Europa som fanger opp søk- og redningssignalernødmeldinger fra Galileo-satellittener. Plasseringen på Svalbard gjør at søk- og redningstjenestedeteksjon av nødmeldinger går raskere og at de kan posisjonsbestemmes mer nøyaktignhar bedre dekning lenger nordenn hva som kan gjøres med andre .satellittsystemer.

Den offentlige regulerte tjenesten (PRS)

Dette er en tjeneste frai Galileo-programmet som er rettet mot offentlig autoriserte brukere i sivil og militær sektor med særlig strenge krav til robusthet og kontinuitet.