Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Kaster seg inn i jakten på jorda 2.0

Finnes det en planet som likner på jorda og som kan ha liv? Den europeiske romorganisasjonen ESA intensiverer letingen.
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik kan det se ut på den jordliknende planeten Proxima Centauri b, som ligger i den beboelige sonen til stjernen sin, bare 4 lysår unna. Planeten har likevel kanskje ikke vann på overflaten. Grafikk: ESO/M Kornmesser. </para></section>

Slik kan det se ut på den jordliknende planeten Proxima Centauri b, som ligger i den beboelige sonen til stjernen sin, bare 4 lysår unna. Planeten har likevel kanskje ikke vann på overflaten. Grafikk: ESO/M Kornmesser. 

Forskerne har allerede funnet tusenvis av exoplaneter, det vil si planeter utenfor vårt solsystem, men bare en liten del av disse er steinplaneter som er like små som jorda. (Se videoen under.)

Enda færre av disse små steinplanetene ligger i den beboelige sonen rundt sin stjerne, avstanden hvor temperaturen er slik at det kan finnes flytende vann og dermed liv på planetene der.

Ennå har vi ikke funnet en exoplanet med slik tyngdekraft, overflate, atmosfære og andre forhold der liv slik vi kjenner det, eller mennesker, kan leve.

Exoplaneters radius, masse, tetthet og historie

Dermed fortsetter letingen etter jorda 2.0. En av de som kaster seg inn i denne jakten er den europeiske romsonden Cheops, eller CHaracterising ExOPlanet Satellite.

Cheops skal undersøke allerede kjente lyssterke stjerner for å finne exoplaneter på størrelse med jorda og opp til Saturns diameter.

<iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/F9wJyuzBLfA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Dette exoplanetobservatoriet skal måle radius, masse og tetthet til mindre exoplaneter og finne ut hvordan de ble til, utviklet seg og om de skiftet bane rundt stjernen sin.

Cheops' undersøkelser kan finne exoplaneter som er egnet for liv og som andre teleskoper bør se nærmere på. Et av dem er superteleskopet James Webb som skal ta over for Hubble og skytes opp i slutten av 2018. Et annet er Very Large Telescope i Chile.

Samarbeid mellom 11 europeiske land

For å gjøre dette skal Cheops gå i bane fra pol til pol akkurat på grensen mellom dag og natt på jorda.

Her er temperaturen stabil og sollyset konstant slik at Cheops alltid vil befinne seg i sola og samtidig unngå andre forstyrrende kilder for lys mens den skuer ut i universet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Det europeiske romteleskopet Cheops, eller CHaracterising ExOPlanet Satellite, skal se etter mindre exoplaneter. Grafikk: ESA/P. Carreau</para></section>

Det europeiske romteleskopet Cheops, eller CHaracterising ExOPlanet Satellite, skal se etter mindre exoplaneter. Grafikk: ESA/P. Carreau

Den europeiske romorganisasjonen ESA har nettopp bestemt at Cheops skal skytes opp med en russisk Sojus-rakett fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana.

Oppskytingen skal skje sammen med en annen satellitt mot slutten av 2018 eller i 2019.

Cheops er et romprosjekt ledet av Sveits og omfatter 10 andre medlemsland i ESA. Norge har vært med i ESA siden 1986.