Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

På romkurs i skogen

Hvert år sendes aspirantene ved Norsk Romsenter på Executive Space Course i Strasbourg for å få en innføring i det meste innen romvirksomhet. I år var det Signe og jeg som dro.
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Maria Høegh Berdahl i ISUs Mars-habitat.</para></section>

Maria Høegh Berdahl i ISUs Mars-habitat.

Hvert år sendes aspirantene ved Norsk Romsenter på Executive Space Course i Strasbourg for å få en innføring i det meste innen romvirksomhet. I år var det Signe og jeg som dro. 

Kurset holdes ved International Space University, og det føltes litt som å begynne på Galtvort. Bare navnet i seg selv skapte en slags forventning, og det å dra av sted for å få opplæring i space føltes noe uvirkelig, som å skulle lære seg å trylle. 

Stemninga da vi gikk av trikken ved Campus d’Illkirch var derimot ikke så magisk. Etter å først ha forhørt oss med noen lokale tenåringer som pekte oss tilbake til byen for å finne et hotell, slepte vi med oss bagasjen på en dårlig opplyst vei gjennom skogen, på kommando fra Google Maps.

Kjør magi
Vi fant til slutt hotellet, med det klingende navnet 7Hotel&Fitness, en kjempediger bygning ut i skogen opplyst i rosa, med Hollywood-tema. Da kunne vel bare magien begynne? 

Forelesningene begynte i alle fall neste dag, og deretter gikk det i ett. Vi fikk en kort innføring i alt fra Keplers lover, til hvordan mennesket reagerer på å oppholde seg i vektløs tilstand og nye markeder for romindustri.

Billig drop tower
Vi fikk bryne oss på satellittbygging, hvor små team jobbet med hver sin del som til sammen skulle møte kriteriene som var satt. Vi gjorde forsøk i mikrogravitasjon, i det som av en NASA-ansatt var blitt omtalt som ”verdens beste drop-tower til under 500 dollar” (det var en pleksiglass-kasse som falt fra en krok i taket ned i en eske med bobleplast).

Om kveldene fikk vi en noe grundigere gjennomgang av vin fra området, lokal pizza (veldig tynn bunn, veldig mye kremost, ost og bacon), franske kremdesserter og franske kelneres uransakelige humør. Jeg tror forøvrig jeg aldri har spist så mange kanapeer i mitt liv.

Smeltedigel
Vi var en merkelig gjeng, satt sammen av personer som på en eller annen måte var involvert i romvirksomhet. Vi var fra England og Malta, Estland og Spania, Luxembourg, Nederland, Kina og India. 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Maria Høegh Berdahl (til venstre) og Signe Marie Husø, aspiranter og rågdivere ved Norsk Romsenter på båttur i Strasbourg under oppholdet på Executive Space Course. </para></section>

Maria Høegh Berdahl (til venstre) og Signe Marie Husø, aspiranter og rågdivere ved Norsk Romsenter på båttur i Strasbourg under oppholdet på Executive Space Course. 

Nivået på forelesningene var tilpasset slik at noe var kjent og annet ukjent for alle, uavhengig av utdanning, interesser og nasjonalitet. Noen forskjeller oppdaget vi på fritida – som da vi spurte Chang om firmaet hans. Han hadde startet Kinas første kommersielle rakettfirma, en bitteliten bedrift, ifølge ham selv – med bare litt over 100 ansatte.

Ellers fikk vi prøve oss på polske uttaleregler i lunsjen, lærte bort norsk grammatikk til en ivrig brite, og fisket opp forskjellen mellom preteritum og pluskvamperfektum fra bakre del av hukommelsen.

Universitetet med det rare i
Det er også lenge siden jeg har sett så mye rart i løpet av ei uke. ISU-bygget i seg selv var et underlig sted. En kjedelig bygning, malplassert i skogen i utkanten av Illkirch, et område som minnet mest om Alnabru i Oslo. Men så fullt av skatter!

Her finnes et prototyp Mars-habitat, en ekte russisk romkapsel, designet for bryllup i rommet (!), et hundre år gammelt teleskop, en selvbygd satellittmottaker, i tillegg til drøssevis med rakett- og satellittmodeller, romdrakter og det før nevnte drop-toweret. Strasbourg i seg selv var tidenes stilkræsj av en by – type Amsterdam møter fransk landsby møter Jugend-stil.

Et annet fascinerende syn var de enorme rottene som bodde i kanalene i byen…Så, en kveld møtte vi en astronaut. Han holdt et inspirerende foredrag med innblikk i det nære ytre rom, akkompagnert av champagne i et slott på landsbygda. 

Vi kom til ISU med store øyne, klare for inntrykk, og dro overveldet tilbake. Litt klokere på romvirksomhet, litt for mette på feit fransk mat, og enda litt mer fascinert av space.